Oslo Damekor
Oslo Damekor er et norsk kor for kvinner, opprettet i 1870. Siden 1936 har koret hatt sine øvelser til samme tid og sted, i Oslo Maskinistforenings lokaler over Ibsen-museet i Arbins gate 1 - kun avbrutt av noen bombetokt i lokalområdet våren 1945.
| Oslo Damekor | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 3. desember 1870[1] | ||
| Dirigent | Marianne Husby Berg (2008–) | ||
| Nettsted | http://www.oslodamekor.no | ||
Koret repertoar strekker seg fra folketoner via viser til gamle og nye klassiske verk. Korets dirigent er Marianne Husby Berg.
Historie
rediger
Oslo Damekor ble startet 3. desember 1870 på initiativ av fattigforstander Johnsson, og het først Christiania Arbeidersamfunds Kvinnesangforening. Formålet var «at samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne.»[2]
For å starte virksomheten mottok foreningen et lån på 12 spesiedaler. Ved oppstart var medlemstallet over 100. Kontingenten var på 13 øre i måneden, og ble bare betalt av de som hadde mulighet. Hundre år senere hadde koret 65 medlemmer, og kontingenten lå på 20 kroner i måneden.
Da hovedstaden skiftet navn i 1925 endret også koret navn, til Oslo Damekor.
Oslo Damekor var blant de 8 000 sangerne som ønsket kongefamilien hjem etter andre verdenskrig. Daværende kronprins Olav var tilstede på korets 75-årsjubileum samme år. Ved 100-årsjubileet i 1970 var både kong Olav og kronprinsparet blant publikum.
En rekke verk er tilegnet koret i årenes løp, deriblant Stille av Johan Kvandal med tekst av Einar Skjæraasen.[3], og tolvtoneverket Suoni for fløyte, marimba og damekor av Knut Nystedt.[4]
Referanser
rediger- ^ www.oslodamekor.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://web.archive.org/web/20141028224559/http://www.oslodamekor.no/var-historie/. Arkivert fra originalen 28. oktober 2014.
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=Xo4xipTtUgQ.
- ^ Ed. John David White, Jean Christensen (2002). «New Music of the Nordic Countries». Pendragon Press, p. 431.
