Oronsay (Hebridene)
Oronsay (skotsk-gælisk: Orasaigh), stundom stavet og uttalt som «Oransay» av lokalsamfunnet, er en tidevannsøy sør for Colonsay som ligger i Argyll and Bute-regionen i Indre Hebridene av Skottland. Det finnes også flere andre øyer kalt Oronsay i Skottland. Med et areal på 5 km2 er det en liten øy.[1]
| Oronsay | |||
|---|---|---|---|
| Orasaigh | |||
 Utsikt fra østsiden av Oronsay mot fjellene Paps of Jura på Jura | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe / del av | Hebridene | ||
| Areal | 5 km² | ||
| Lengde | 4,6 kilometer | ||
| Bredde | 2,9 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Ben Oronsay (93) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Skottland | ||
| Region | Argyll and Bute | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 8 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 1,6 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Oronsay 56°00′56″N 6°14′37″V | |||
Øya stiger til en høyde på 93 meter ved Beinn Orasaigh og er knyttet til Colonsay av en tidevannsbro kalt An Tràigh («Stranden») som består av sand og gjørme. I folketellingen for 2001 ble Oronsay registrert å ha en befolkning på fem personer, som bodde på gården ved siden av klosteret Oronsay Priory. I 2011 hadde befolkningen steget til åtte.[2] Øya har ingen fasiliteter for besøkende og er nå privateid, med RSPB (organisasjon for beskyttelse av fugler)[3] som driver oppdrett av øya for den amerikanske eieren.[4] Det er avhengig av tidevannstilgang til og fra Colonsay. Det er en liten luftstripe sør for klosteret som «kjemper en tapende kamp med kaninene».[1]
Etymolog
redigerDet er to teorier for opprinnelsen av navnet fra norrønt. Enten er det Oran's Isle ved at den hellige Oran, en irsk helgen som døde i 548, og som man forestilte seg var grunnleggeren av øyas opprinnelige kloster i 563,[5] William Murray (1966) hevder at det opprinnelige gæliske navnet Eilean Orain[6] eller at det kan være avledet fra norrøne Örfirisey i betydningen «Tidevannsøya».[7]
Geografi
redigerØya ligger vest for Jura og like sør for Colonsay. Ved fjære sjø henger øya sammen med naboøya Colonsay, ved flo sjø går det et grunt sund mellom dem.
Natur
redigerØya er vernet som naturreservat, og har en betydelig koloni av havert. De truede fugleartene alpekråke og åkerrikse kan observeres på Oronsay.
Landsbyer og bosetninger
redigerAlle øyas innbyggere bor på en gård like ved klosterruinen.
Historie
redigerØya har ruiner av et kloster fra 1300-tallet, som var tilknytten augustiner-ordenen. Dette klosteret var kjent for mange dyktige håndverkere, et vakkert eksempel på deres arbeid er steinkorset Oronsay Cross.
-
Toppen av Beinn Orasaigh med Beinn Eibhne på Colonsay bak. -
Gravsteiner på Oronsay -
Klosteret på Oronsay Priory ble utbedret i påvente av dronning Elizabeths besøk. -
«Stranden» med utsyn vest med Oronsay til venstre -
Oronsay-korset
Referanser
rediger- ^ a b Haswell-Smith (2004) s. 52–56.
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ Royal Society for the Protection of Birds
- ^ Oronsay, RSPB
- ^ Haswell-Smith (2004) s. 52.
- ^ Murray (1966) s. 49
- ^ Watson (2004) s. 505.
Litteratur
rediger- Caldwell, David H. (2011): Islay, Jura and Colonsay: A Historical Guide. Edinburgh: Birlinn. ISBN 978-1-84158-961-9.
- Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
- Murray, W.H. (1966): The Hebrides. London: Heinemann.
- Watson, W.J. (2004): The History of the Celtic Place-names of Scotland. Første opplag i 1926, opptrykk med innledning av Simon Taylor. Edinburgh. Birlinn. ISBN 1-84158-323-5.
Eksterne lenker
rediger- (en) Oronsay, Colonsay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «On the Monastic Trail: Oronsay» Arkivert 26. oktober 2007 hos Wayback Machine., Hidden Europe Magazine. 17. juni 2009. Artikkel som utforsker Columbas mulige landstigning på Oronsay, klosteret og aspekter ved Oronsay-livet i dag.
