Huset Oranien-Nassau
Huset Oranien-Nassau (nederlandsk: Huis van Oranje-Nassau) er et europeisk fyrstehus eller adelsslekt, igjen en gren av det vidt forgrenede huset Nassau, en opprinnelig tysk adels- og fyrsteslekt. Oranien-Nassau-grenen av huset Nassau har regjert i flere europeiske stater, herunder i Nederland. Huset Nassau har spilt en sentral rolle i Nederlands politiske liv siden Vilhelm I av Oranien organiserte det nederlandske opprøret mot spansk styre. Opprøret utviklet seg til uavhengighetskrigen (åttiårskrigen) mot Spania, som førte til en uavhengig nederlandsk stat.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/e/ea/Royal_coat_of_arms_of_the_Netherlands.svg/250px-Royal_coat_of_arms_of_the_Netherlands.svg.png)
Flere medlemmer av huset tjenestegjorde under og etter krigen som guvernør eller stattholder under den nederlandske republikk. I 1815, etter lang tid som republikk, ble Nederland et monarki under styre av huset Oranien-Nassau.[1] Dynastiet ble etablert som et resultat av ekteskapet mellom Henrik III av Nassau-Breda fra Tyskland og Claudia av Châlon-Oranien fra franske Bourgogne i 1515. Deres sønn René arvet i 1530 det uavhengige fyrstedømmet Oranien fra sin mors bror Filibert av Châlon. Som den første Nassau som ble fyrste av Oranien kunne René ha benyttet Oranien-Nassau som sitt nye familienavn, men hans onkel hadde stipulert i sitt testamente at René skulle fortsatt bruke navnet Châlon-Oranien. Etter at René døde i 1544 var det hans fetter Vilhelm av Nassau-Dillenburg som arvet alle hans besitelser. Denne Vilhelm I av Oranien, som han er kjent som, ble grunnleggeren av huset Oranien-Nassau.[2]
Orange (Oranien, Oranje) er en by og tidligere fyrstedømme i Syd-Frankrike. Nassau er en by i Rheinland-Pfalz og et tidligere hertugdømme i dagens Hessen, Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz, alle tyske delstater. Tittelen fyrste eller prins av Oranien ble en stund brukt både av huset Nassau og huset Hohenzollern i Preussen som sekundære titler. Nassau-slekten tapte imidlertid det tidligere Fyrstedømmet Oranien i 1713.
Huset Oranien-Nassau har vært regjerende fyrstehus i en rekke stater, herunder i Kongeriket Nederland frem til 1948, i Hertugdømmet Limburg og i Luxembourg i perioden 1772–1890. I Nederland ble Wilhelmina av Nederland den siste monarken som tilhørte huset Oranien-Nassau i mannslinjen, og hun ble avløst av sin datter som tilhørte huset Mecklenburg-Schwerin i mannslinjen.
Referanser
rediger- ^ «Kingdom of the Netherlands, House of Orange-Nassau», Almanach de Saxe Gotha
- ^ Rowen, Herbert H. (1988): The princes of Orange: the stadholders in the Dutch Republic, Cambridge University Press, s. 10
Litteratur
rediger- Eldre litteratur
- Motley, John Lothrop (1855): The Rise of the Dutch Republic. New York: Harper & Brothers.
- Motley, John Lothrop (1860): History of the United Netherlands from the Death of William the Silent to the Synod of Dort. London: John Murray.
- Motley, John Lothrop (1900): The Life and Death of John of Barenvelt. New York & London: Harper and Brothers Publishing.
- Blok, Petrus Johannes (1898): History of the people of the Netherlands. New York: G. P. Putnam's sons.
- Nyere litteratur
- Israel, Jonathan I. (1995): The Dutch Republic: Its Rise, Greatness, and Fall, 1477–1806, Oxford University Press, ISBN 0-19-820734-4
- Rowen, Herbert H. (1988): The princes of Orange: the stadholders in the Dutch Republic. Cambridge and New York: Cambridge University Press.
- Geyl, Pieter (2002): Orange and Stuart 1641-1672, Phoenix Press.
- Hay, Mark Edward (2016: «The House of Nassau between France and Independence, 1795–1814: Lesser Powers, Strategies of Conflict Resolution, Dynastic Networks» i: The International History Review, 38 (3), s. 482-504
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- Dutch Royal House – offisielt nettsted på engelsk