Opposisjonseffekt (også kalt Seeliger-effekten)[1] er opplysingen av en ru overflate, eller et objekt med mange partikler, når det blir opplyst fra rett bak observatøren. Begrepet er mest brukt i astronomien hvor det vanligvis viser til den merkbare plutselige økningen i lysstyrken til et himmellegeme som en planet, måne eller en komet etterhvert som fasevinkelen går mot null. Fenomenet kalles dette fordi det reflekterte lyset fra månen og Mars fremstår betydelig lysere enn forutsatt når de er i astronomisk opposisjon.

Opposisjonseffektene lyser opp området rundt Buzz Aldrins skygge på grunn av refleksive egenskaper hos månens regolitt.

Referanser

rediger
  1. ^ Hameen-Anttila, K.A. (July). «Photometric behaviour of Saturn's rings as a function of the saturnocentric latitudes of the Earth and the Sun». Astronomy and Astrophysics. 19 (2): 235–247.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Eksterne lenker

rediger