Operation Argus
Operation Argus var en serie av atomprøvesprengninger og rakett-tester utført i hemmelighet av USA i august og september 1958 over Sør-Atlanteren i forbindelse med romferden Explorer 4. Operation Argus ble gjennomført mellom prøvesprengningene Operation Hardtack I og Operation Hardtack II. Entreprenører fra Lockheed Aircraft Corporation, samt et par personell og entreprenører fra US Atomic Energy Commission var også til stede. Tidsrammen for Argus var vesentlig raskere på grunn av ustabilitet i det politiske miljøet (forbud mot atmosfæriske og exoatmosfærisk testing var ønsket). Følgelig ble disse testene gjennomført innenfor et knapt halvår (mens de «normale» testene tok ett til to år).
Opprinnelig oppdragsmål rediger
- To raketter med stridshoder 136-227 kg skulle avfyres innen en måned etter hverandre, med utgangspunkt i ett og samme sted.
- Rakettene skulle bli detonert på høyder mellom 200-1 000 mi, og også på 2 000-4 000 miles. Begge detonasjonene skulle skje nær geomagnetisk ekvator.
- Satellitter skulle plasseres i ekvatoriale- (opp til 30 °) og polare- (opptil 70 °) baner, med perigeum på om lag 322 km og apogeum på om lag 2 900 km eller større. Disse satellittene skulle brukes til å måle elektrontettheten over tid, og inkluderte et magnetometer, så vel som et middel for å måle ambient radiostøy. Målinger skulle tas før avfyring for å bestemme en basislinje, samt under og etter prøvene.
- Sonderaketter, avfyrt fra aktuelle bakkesteder, skulle bære den samme instrumenteringen som satellitter, unntatt for radiostøy. Bakkestasjoner skulle brukes til å studere effekter på radioastronomi og radarundersøkelser samt aurora1-målinger.
Opprinnelig var Argus planlagt under navnet Hardtack-Argus, og senere FLORAL. Av hensyn til sikkerheten ble begge navnene droppet til fordel for det uavhengige navnet Argus.
Finansiering var gitt av Armed Forces Special Weapons Project (AFSWP), forgjengeren til dagens Defense Threat Reduction Agency (DTRA). Totalt ble prosjektet tildelt US $ 9 023 000.