Operasjon Lam Son 719
Operasjon Lam Son 719 (vietnamesisk: Chiến dịch Lam Sơn 719 eller Chiến dịch đường 9 – Nam Lào) var en begrenset militær innmarsj under Vietnamkrigen i det sørøstlige Laos av sørvietnamesiske styrker mellom 8. februar og 25. mars 1971. USA støtte innmarsjen ved å gi logistikk-støtte, luftstøtte og artilleristøtte, men bakkestyrkene hadde lovforbud mot å gå inn på laotisk område.
| Operasjon Lam Son 719 | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Vietnamkrigen | |||||||
 Sørvietnamesiske styrker inne i Laos | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 USA Sør-Vietnam Kongedømmet Laos |  Nord-Vietnam Pathet Lao | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Hoàng Xuân Lãm | Le Trong Tan (militært) Le Quang Dao (politisk) | ||||||
| Styrker | |||||||
| 20 000 10 000 støttestyrker i Sør-Vietnam | Mellom 20 000 og 35 000 | ||||||
| Tap | |||||||
| 1 529 drept 5 483 såret 625 savnet[1] 253 drept1 149 såret 38 savnet[2] | 2 163 drept 6 176 | ||||||
 | |||||||
Formålet med innmarsjen var å forhindre fremtidige offensiver fra Nord-Vietnams hær i Sør-Vietnam ved å kutte forsyningslinjene som gikk gjennom det omfattede nettverket av veier og stier, kalt Ho Chi Minh-stien.
Ved å iverksette et slik angrep med de veletablerte nordvietnamesiske forsyningslinjene håpet den amerikanske og den sørvietnamesiske overkommandoene å løse flere presserende forhold. En hurtig seier i Laos ville styrke moralen og selvtilliten i Sør-Vietnams hær, og var god etter de vellykkede aksjonene i Kambodsja året før. Det ville også vise at sørvietnameserne var i stand til å forsvare sitt eget land i lys av den pågående tilbaketrekkingen av de amerikanske styrkene fra Vietnam. Operasjonen ble derfor en prøve på hvor vellykket politikken med å overføre ansvaret fra bakkekampene fra amerikanske styrker til sørvietnamesiske og deres evne til å operere alene.
Operasjonen ble imidlertid mislykket av flere grunner. Svak planlegging, manglende politisk og militær evne, både fra Sør-Vietnams og USAs side, til å handle i forhold til de militære realiteter, og svak gjennomføring, kombinert med en besluttsom motstand fra en dyktig fiende. Operasjonen ble derfor katastrofal for Sør-Vietnam, da de også mistet noen av sine beste enheter i kampene.
Et annet resultat av operasjonen var at politbyrået i det vietnamesiske kommunistparti bestemte å iverksette en større offensiv i sør tidlig i 1972, noe som ble til påskeoffensiven det følgende året.[3]
Referanser rediger
- ^ William Nolan: Into Laos, Novato CA: Presidio Press, 1986, tr. 358
- ^ Kapittel 11 Arkivert 19. oktober 2016 hos Wayback Machine. American Miltary History, bind II
- ^ Davidson, Phillip: Vietnam At War: 1946–1975, side 699, Novato CA: Presidio Press, 1987
Litteratur rediger
- Generalløytnant Phillip Davidson: Vietnam At War: 1946–1975. Novato CA: Presidio Press, 1987.
- «Indochina: The Soft-Sell Invasion». Time. 22. februar 1971. Arkivert fra originalen 8. mars 2013. Besøkt 10. mars 2013.
- Emerson, Gloria: «Copters Return from Laos with the Dead» The New York Times, 3. mars 1971
- «Indochina: Tough Days on the Trail». Time. 8. mars 1971. Arkivert fra originalen 8. mars 2013. Besøkt 10. mars 2013.
- «Showdown in Laos». Time. 15. mars 1971. Arkivert fra originalen 8. mars 2013. Besøkt 10. mars 2013.
- Emerson, Gloria: «Spirit of Saigon's Army Shaken in Laos», The New York Times, 28. mars 1971
- «Was It Worth It?». Time. 9. mars 1971. Arkivert fra originalen 8. mars 2013. Besøkt 10. mars 2013.
- «The Invasion Ends». Time. 5. april 1971. Arkivert fra originalen 8. mars 2013. Besøkt 10. mars 2013.
- «The Wan Edge of an Abyss». Time. 12. april 1971. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 10. mars 2013.