Operasjon Ichigo

Operasjon Ichigo
Konflikt: Andre verdenskrig, andre kinesisk-japanske krig
	; Den japanske planen for Operasjon Ichigo. Japanskokkuperte områder i rødt.
Dato	17. april - 10. desember 1944
Sted	Henan-, Hunan- og Guangxi-provinsene, Kina
Resultat	Avgjørende japansk seier
	Stridende parter
Republikken Kina	Japan
	Kommandanter og ledere
Tang Enbo ; Xue Yue ; Bai Chongxi ; Wei Lihuang	Hata Shunroku ; Okamura Yasuji ; Yokoyama Isamu
	Styrker
~390 000-1 000 000 soldater	~400 000-510 000 soldater, 1 282 artilleri, 800 stridsvogner, 12 000 biler, 70 000 hester
	Tap
~72 000+ døde, 41 000 krigsfanger, rundt 300 000 totalt	~10 000+ døde, rundt 100 000 tap totalt

Operasjon Ichigo, (japansk: nummer en) som i Japan er kjent som Tairiku Datsū Sakusen (一号作戦 eller 大陸打通作戦) og i Kina som Yù Xīang Guì Huìzhàn (豫湘桂會戰 (tradisjonell kinesisk) eller 豫湘桂会战 (forenkla kinesisk)), slaget/slagene om Henan-Hunan-Guangxi, var et felttog under den andre kinesisk-japanske krig som besto av flere store slag mellom den keiserlige japanske hær og Republikken Kinas hær – den nasjonale revolusjonshæren.

Andre kinesisk-japanske krig 1937-1945

Marco Polo-broen – Beijing-Tianjin – Shanghai – Taiyuan – Pingxingguan – Xinkou – Nanjingmassakren – Xuzhou (Tai'erzhuang) – Wuhan – Nanchang - Suizao - 1. Changsha - Sør-Guangxi - Zaoyi - De hundre regimenter - Sør-Henan - Shanggao - Sør-Shanxi - 2. Changsha - 3. Changsha - Yunnan-Burma - Zhejiang-Jiangxi - Vest-Hubei - Changde - Ichigo - Vest-Hunan - Mandsjuria
Se også: Den kinesiske borgerkrig

Operasjon Ichigo ble utkjempet fra 17. april til desember 1944, på en tid da de japanske styrkene ble presset stadig hardere av de allierte i Stillehavet under Stillehavskrigen, og endte med en klar japansk seier. Japanerne tok over mye av det bebodde Kina. Der begikk de enda flere mord av sivile. De fikk også landkobling med kolonien de hadde i Indokina

Militære mål rediger

Japanernes hovedmål var å åpne en vei på land til det japanskokkuperte Fransk Indokina og å ødelegge Amerikanske flyplasser i Sør-Kina (blått på kartet) som bombere angrep de japanske hovedøyene og japanske skip. Dette klarte de, men det ga ingen ting fordi det var for sent. Krigen var ferdig før effektene begynte å komme.

Beskrivelse rediger

Felttoget besto av tre separate slag i de kinesiske provinsene Henan, Hunan og Guangxi, som japanerne kalte Operasjon Kogo (slaget om Sentral-Henan), Operasjon Togo 1 (slaget om Changcheng) og Operasjon Togo 2 og Togo 3 (slaget om Guilin-Liuzhou).

I desember nådde de japanske styrkene Indokina, og oppnådde dermed operasjonens mål, uten at dette hadde stor praktisk betydning. Japanerne okkuperte riktignok flyplassene langs kysten, slik at Amerikanere måtte operere fra lenger inn i landet, men tidlig i 1945 oppretta de en base på Marianene som gjorde at de likevel kunne angripe Japan med fly. Derfor mener historikere at offensiven var et sløs av liv og tid.

Litteratur rediger

Jonathan R. Adelman: Symbolic war: The Chinese use of force, 1840–1980. National Chengchi University, 1993, ISBN 957-9368-23-6.
Charles F. Romanus, Riley Sunderland: Stillwell's Command Problems. Teil der Reihe: United States Army in World War II. Office of the Chief of Military History, Washington D.C. 1954.
Gordon L. Rottman: World War II Japanese Tank Tactics. Osprey Publishing, Oxford 2009, ISBN 978-1-84603-234-9.
Boris G. Saposchnikow: The China theatre in World War II, 1939–1945. Progress Publishers, 1985, ISBN 0-8285-3158-7.
Dick Wilson: When Tigers Fight: The Story of the Sino-Japanese War, 1937–1945. Penguin, 1983, ISBN 0-14-006750-7.
Steven J. Zaloga: Japanese Tanks 1939–45. Osprey Publishing, 2007, ISBN 978-1-84603-091-8.