Omsorgsforskning
Omsorgsforskning som felt blir første gang definert av Senter for omsorgsforskning i 2015. Senteret, som ble opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet i 2005, utarbeider i 2015 et grunnlagsdokument hvor det står at feltet omsorgsforskning omfatter:
Studier av betalt og ubetalt omsorgsarbeid overfor mennesker i alle aldre som trenger langvarig kontakt, praktisk hjelp, tilrettelegging, pleie, forebygging, rehabilitering, behandling og støtte til aktiviteter og sosial deltakelse på grunn av sykdom, skade, funksjonshemning eller aldring. Omsorgsforskning har som mål å bidra til økt selvhjulpenhet, helse og livskvalitet – eller en verdig tilbakegang og død. Omsorgsforskning skal utvikle kunnskap som kan gi omsorgstjenesten bedre beslutningsgrunnlag og omsorgsarbeid bedre kvalitet.[1]
Senter for omsorgsforsknings første leder var den norske legen og sosiologen Tor Inge Romøren, som har aldersforskning som spesialområde. I Tidsskrift for omsorgsforskning nummer én, første årgang (2015)[2] definerer han omsorgsforskning som «studier av alle former for omsorgsarbeid, enten det skjer i offentlig eller privat regi.»
Internasjonalt er omsorgsforskning et relativt stort felt, særlig innen aldersforskning (gerontologi), men også innen sykepleieforskning og helsetjenesteforskning publiseres det jevnlig bidrag med omsorg og omsorgsarbeid som tema.