Olsen&Wang
Olsen&Wang er en produksjonsbedrift hjemmehørende i Oslo. Selskapet er kanskje mest kjent for oljen Owatrol, som de har solgt siden 1950-tallet.
Historie rediger
I 1902 grunnla Hjalmar Olsen og Eystein Finn Wang Olsen & Wang Farvehandel i Grensen 8 i Oslo. De hadde begge vært ansatt i Amundsens Farvehandel i Grensen 4. Olsen kjøpte senere en fargehandel i Teatergaten mens Wang var i utlandet. Wang hadde nemlig vært på reise i Tyskland og Storbritannia i mange år, og tok med seg impulser og et omfattende nettverk hjem. I Tyskland arbeidet Finn Wang for blant andre Günther Wagner GmbH. Der ble han etterhvert salgssjef og senere prokurist. Etterhvert ble han så dreven i tysk at han, vel tilbake i Norge, tok eksamen som "Kongelig Edsvoren Translatør I Tysk". Etter tysklandsoppholdet reiste han til England hvor han begynte å arbeide hos malingprodusenten "Pinchin Johnson", som senere utviklet seg til International Paints. Her ble Wang også salgssjef og traff en amerikaner ved navn Charlie Chopp, et navn som senere skulle få stor betydning for utviklingen av Olsen & Wang. Hjemme i Norge igjen, gikk han sammen med Olsen og startet opp farvehandel, og kjøpte også opp sin gamle arbeidsgiver Amundsen etter hvert. I tillegg til salg av egne varer, ble Olsen & Wang også grossister for andre produsenter innenfor malingsrelaterte produkter, kosmetikk og kjemisk teknisk.
I tidlige år var produktspekteret svært stort: Egenproduserte produkter omfattet blant annet Slankebadet MINK (du blir tynnere jo mer du bader), den vannbaserte malingen FABIGO (Fabelaktig Billig og God), ovnssverten SILKOLIN hvor volumene kom opp i over 1 million enheter per år og som ble solgt over hele Skandinavia inkludert Island (Ofensvertan Silkolin Reynist Best). Produktpaletten omfattet også Formican Munnvann og Tannpasta, Skokremen Kattepus for hvite sko, Badeoljen Furunol (basert på furunålsavkok), Blomstergjødningen Orchidée (som var den første gjødningen i pinneform til å stikke ned i blomsterpottene), Owa Dansepulver (finpulverisert borax for å lage glatte gulv), Rottedøden (bruksområdet sier seg selv) og til og med Skismøringene Fyk og Tulla, sistnevnte oppkalt etter hopperen Tulla Tambs. Disse produktene ble laget i to små fabrikker i Østre Elvebakke og gitt navnene FORMICA og TEKNIKA.
Av agenturer og grossistavtaler ble det tyskproduserte damebindet CAMELIA og universallimet SECCOTINE etterhvert store varelinjer. CAMELIA ble mest solgte damebindet i Norge frem til Mölnlycke intorduserte SABA og SECCOTINE med den gule tuben ble så allment kjent at limet ble brukt i en kriminalroman hvor morderen hadde hulet ut en vedkubbe som han gjemte mordvåpenet i, limte sammen med Seccotine og la blant andre kubber i vedskjulet.
Olsen & Wang var fremsynte og reiste land og strand rundt for å selge sine produkter. De oppdaget fort at det var behov for farvehandlere på flere steder og så muligheten for å øke salget ved å være med på å finansiere opprettelsen av lokale butikker. Gjøvik Farvehandel ble grunnlagt ved at Olsen & Wang fullfinansierte den første ordren, Horten Farvehandel likeså. Der regjerte for øvrig slektningen Smith Wang. I Oslo oppsto Birkelunden Farvehandel, Seter Farvehandel på Nordstand, Reform Farvehandel på hjørnet av Fredrik Stangs gate og Frognerveien, Hegdehaugen Farvehandel og flere andre. Dyktige drivere ble ansatt og forretningen blomstret. Imidlertid ønsket herrene Olsen og Wang å spre risikoen noe. Det ble gjort ved at butikkene ble solgt til driverne etterhvert som man så at det var god og solid økonomi i bedriftene. Salgsprisen var 1 Krone! Slik beholdt man kapitalen i bedriftene og sikret langsiktige og lojale forbindelser.
I 1930 kjøpte firmaet eiendommen Brynsløkken ved Bryn Jernbanestasjon. Kjøpesummen var NOK 50.000.-. Bygningen var opprinnelig et ølbryggeri og vannet ble hentet fra Alnaelven. Imidlertid ble vannet etterhvert så forurenset av kloakk at virksomheten måtte opphøre. Deretter ble lokalene brukt av et jernrørsstøperi fram til Olsen & Wang overtok. Navnet ble endret til OWA Fabrikker AS og de begynte med lakkproduksjon. I begynnelsen hentet de inn tyske lakk-kokere og fagfolk tre-fire ganger i året for å støtte opp om de store produksjonsrundene. Lakkene som ble kokt og produsert på OWA Fabrikker var først og fremst oljelakker av svært høy kvalitet til gulv, båt og skipsfarten. Der var det store flater med edeltre både inne og ute. Disse trengte holdbare produkter for å spare tid i vedlikeholdet ombord. Kontakten med handelsflåten ble ytterligere forsterket da Finn Wang ble styreformann i den Kjemiske Fabrik Norden (nå NORDOX), som var en meget stor aktør i produksjonen av kobberbasert bunnstoff for skip og lystbåter, i tillegg til å lage malingserien Ekornit for vanlige husholdninger.
I 1950 ble OWATROL lansert som merkenavn. Det var basert på PENETROL. Olsen &Wang hadde rettigheter til produktet i hele verden utenom USA. Flere produkter ble utviklet på denne basen. Først kom Owatroolje og så kom Owatrol Red Lead Stain. På 50-tallet lanserte de også produktene D1 (Dekksolje nr. 1) og D2 (Dekksolje nr. 2), opprinnelig ment brukt på fiskebåter.
I dag rediger
Fra 1. januar 2005 sluttet Olsen og Wang å produsere OWATROL, etter at samarbeidet med de amerikanske rettighetshaverne tok slutt. OWA-fabrikken er solgt, og alle de 16 medarbeiderne er sagt opp. Firmaet har tre års karantene på å produsere produkter som kan konkurrere med OWATROL, og ligger foreløpig i dvale.
Den gamle fabrikken ligger i Jernbaneveien 4 på Bryn, vis-à-vis
Eksterne lenker rediger
- Offisielle sider til nåværede OWATROL-produsent Arkivert 3. april 2005 hos Wayback Machine. (engelsk)
- Et annerledes oljeeventyr, en artikkel fra baat.aller.no.