Ole Windingstad
Ole Windingstad (født 18. mai 1886 i Sandefjord, død 3. juni 1959 i Kingston i delstaten New York i USA) var en orkesterleder og komponist som i tidlig alder utvandret til USA, der han hadde sitt virke. Hans viktigste musikalske verk er symfonien The tides, som ble komponert i 1936 og uroppført i Albany i 1938.
| Ole Windingstad | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mai 1886[1] Sandefjord | ||
| Død | 3. juni 1959[1] (73 år) Kingston | ||
| Beskjeftigelse | Dirigent, akademisk musiker, komponist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Karriere rediger
Windingstad studerte som 14-åring ved musikkonservatoriet i Oslo, og tre år senere i Leipzig. Der studerte han piano- og orgelspill, samt komposisjonslære og direksjon. I 1905 reiste han til USA.
I perioden 1913 til 1939 ledet han Scandinavian Symphony Orchestra, og fra 1939 ledet han New Orleans Symphony Orchestra. I 1926 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden for sitt arbeid for norsk musikk i Amerika.[trenger referanse]
Windingstads viktigste musikalske verk var symfonien The tides, som ble komponert i 1936 og uroppført i Albany i 1938. Den ble blant annet også spilt i New Orleans i 1941 og på Windingstads Norges-turné i 1955 – deriblant i Universitetets Aula i Oslo.
H.S. Leake skrev i Nordisk Tidende, 4. februar 1954:
Windingstads The tides spilt 27. januar på symfonikonsert i Poughkeepsie
The tides er ikke et moderne verk i vanlig forstand, men det er fullt av særegne fraseringer, harmonier og melodiføringer som krydrer selve skjelettet i komposisjonen med spennende variasjoner. Det som først trylles fram av fiolinene føres videre i celloer og basser, de ulike klanger spilles først den ene veien og så tilbake igjen, som et hav som puster, et tidevann. Stemningen, som til å begynne med nærmest er fylt av melankoli, blir litt etter litt truende, stiger til forbitrelse, for så å bryte ut i titanisk raseri, hvoretter det hele går tilbake den samme veien og ender opp i sår melankoli. Verket kan minne deg om en solfylt dag i Florida. Du sitter på stranden og lytter til raslingen av palmebladene nær ved og den fjernere susen av brenningen. Med ett tar det til å blåse opp, himmelen ifører seg mørke skyer, og larmen fra brenningen stiger. Så hyler stormen til, lyn blinker i sikk-sakk og tordenen braker løs. Derpå går det hele suksessivt tilbake igjen, i de samme spor, som tidevannet selv.
Det må ha vært et vanskelig verk å komponere, og en kuriositet kan nevnes her: Ole Windingstad, som kan dirigere hundrevis av de største orkesterverker utenat, har vanskeligheter med å memorere dette sitt eget verk. Som Alfredo Casella sier om The tides: «Verket har en utspekulert variasjonsrikdom i sin helhetsoppbygging, det har en feminin ømhet samtidig med maskulin styrke, en rikdom av impulser og vitalitet.»
Det skulle være unødvendig å si at Windingstads tolkning av såvel sitt eget verk som av de tre andre på konserten var som ventet, inderlig, følsom og på alle måter musikalsk og teknisk perfekt.
Privatliv rediger
Han giftet seg med Anna Hansen. De fikk fem barn: Solveig, Alf, Edgar, Kari og Arthur. Solveig, Alf og Kari døde i spanskesyken i 1918, og Edgar i en trafikkulykke i 1959.
Referanser rediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Ole Edvard Windingstad, Norsk biografisk leksikon ID Ole_Windingstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]