Åpne hovedmenyen
Ole Olsen Evenstad
Født1739
Død1806
Barn Ole Olsen Evenstad, Ole Olsen Evenstad
Nasjonalitet Norge

Ole Olsen Evenstad (døpt 2. februar 1739, begravd 22. november 1806) var skogeier, gårdbruker, lensmann og tømmermerker fra Evenstad i Stor-Elvdal. I ettertiden er han først og fremst kjent for sin bok om bondejern: Afhandling om Jern-Malm, som findes i Myrer og Moradser i Norge, og Omgangsmaaden med at forvandle den til Jern og Staal[1]

Ole ble født som den eldste av ti barn av Kari Olsdatter (1713–73) fra Evenstad og Ole Nilsen (1703–69). Han giftet seg i 1765 med gårdbrukerdatteren Gjertrud Helgesdatter (1745—1820) fra Søstu Stai. De fikk sju barn, hvorav fem vokste opp. Blant barna kan nevnes eidsvolls- og stortingsmannen Ole Olsen Evenstad (1766–1833) og stortingsmannen Ole Olsen Evenstad (1781–1833). Ole og Gjertrud overtok Evenstad i 1767, og drev gården til 1804. Han var lensmann fra 1767 til 1783.

Det avgjørende grunnlaget for Ole Olsen Evenstads økonomi og sosiale posisjon var hans rolle som tømmermerker og tømmerbetinger for det ledende trelasthuset i samtiden. Han startet som tømmermerker hos Karen Ancher enke etter justisråd Christian Ancher, og fortsatte for sønnen Bernt Anker da han overtok familiens forretninger. Han arbeidet også for Bernts bror, Peder Anker. Som ansvarlig for Anker-familiens tømmerkjøp i Østerdalen ble han en rik mann. Han fikk 200 rdl. årlig i fast lønn for arbeidet som tømmermerker, og hentet trolig i tillegg betydelige inntekter fra kommisjoner i forbindelse med tømmerkjøpene. Ifølge Anders Fosvold kunne han kjøpe tømmer for Bernt Anker for 9—10 000 rdl. årlig,[2] i 1803 for hele 15449 rdl.[3] Forbindelsen til Anker-familien var et bånd han også kunne trekke på i andre sammenhenger.

Ole Evenstad var engasjert i de patriotisk-rasjonelle strømningene i samtiden. Hvor blant annet inngikk prisoppgaver for landhusholdningsselskapet og etableringen av tekstilskolen og -fabrikken Enigheten.

ReferanserRediger

  1. ^ Digital utgave hos NBdigital
  2. ^ Fosvold, Anders: Bygdebok for Stor-Elvdal 1937, opptrykk Sollia Forlag 1984, side 684
  3. ^ Brev datert 9. juli 1803, antakelig i privat eie

KilderRediger