Olav Skeie (født 30. september 1915, død 14. september 2004) var en norsk ingeniør og industrimann. Under andre verdenskrig var han motstandsmann og medlem av gruppen som drev den illegale radiosenderen Skylark B i Bymarka i Trondheim. Han var senere kurér og brakte inn en illegal radiosender fra Sverige til Trondheim. [1]

Olav Skeie
Skeie i 1945
Født30. sep. 1915Rediger på Wikidata
Bygland
Død14. sep. 2004Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo
BeskjeftigelseElektroingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge
Medlem avSkylark B

Andre verdenskrig rediger

Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940 var Skeie ansatt i Televerket i Trondheim og arbeidet med fjernnettet. Han deltok da med å sikre teleforbindelser til Sverige fra Hegra, Steinkjer-Namsos, Åndalsnes og Dombås. Han ble tatt opp ved Norges Tekniske Høyskole i 1940, men studier var ikke mulig på grunn av krigen.

I Trondheim satte Secret Intelligence Service (SIS) opp den illegale senderen Skylark B for rapportering om tyske tropper og marineaktiviteter til London. Regelmessig kommunikasjon ble etablert i 1941.

I mars 1941 ble radiosenderen i Oslo (Oldell) satt ut av spill av tyskerne.[2] Skeie gjenopprettet kontakten[3] ved å koble opp Oslo med Trondheim på Televerkets linjer, og gjorde det mulig å overføre meldingene til London via Skylark B i Trondheim.

Etter at Baard Hjelde ble arrestert[2] ble Skylark B rullet opp av Gestapo i september 1941. Olav Skeie rømte via Tydal til Sverige og meldte seg til den norske legasjonen i Stockholm. Der håndterte han tekniske oppgaver for legasjonen og studerte ved Universitetet i Uppsala sammen med andre NTH-studenter.

Det pågikk et arbeid i Stockholm og London for å få en ny stasjon inn til Trondheim, og Olav Skeie fikk i februar 1942 oppdraget med å være kurer og bringe radiosenderen Scorpion [1]til Trondheim.

I april 1942 fløy han fra Stockholm og rapporterte til Eric Welsh, sjefen for den norske seksjonen av SIS i London. Han ble overført til Forsvarsdepartementets kommando (FO-II) for jobb med etterretningsaktiviteter mot kommunikasjonsnett i Norge. Han gjennomførte British Military Schools i Catterick og var instruktør i 52. Scottish Lowland Division. Deretter ble han [når?] overført til Scottish Command Force 134 som planla frigjøringen av Norge. Deretter var han i nær stab hos general Andrew Thorne, som var sjef for de allierte styrker i Norge 1945, hvor han oppnådde graden kaptein.[trenger referanse]

Under Operation Doomsday i mai 1945 landet han på Gardermoen lufthavn i Norge og var forbindelsesoffiser mellom de allierte styrker og Televerket. Han jobbet også som tolk/forbindelsesoffiser mellom de allierte og de tyske styrkene.[4]

Etter krigen rediger

Skeie fullførte Norges Tekniske Høyskole i 1949. Deretter hadde han ledende stillinger i Televerket, senest som overingeniør og leder for transmisjonskontoret. Han ble prisbelønnet i 1958 med Den Norske Ingeniørforenings prisoppgave Elektronisk industri i Norge.[5]

I 1962 begynte Skeie i Elektrisk Bureau hvor han omsatte utviklingstrender til markedsmessig og forretningsmessig vekst og bidro i sterk grad til internasjonaliseringen av bedriften. Han hadde flere tillitsverv i norsk elektronikkmiljø. Han pensjonerte seg i 1982 som direktør i Elektrisk Bureau[6].[7]

Referanser rediger

  1. ^ a b Rørholt, Bjørn (1990). Usynlige soldater. Oslo: Aschehoug. s. 134. ISBN 82-03-16046-8. 
  2. ^ a b Ulstein, Ragnar (1989). «6.Slutten for Oldell og Skylark B». Etterretningstjenesten i Norge 1940-1945. Cappelen. s. 161. ISBN 82-02-12401-8. 
  3. ^ Ulstein, Ragnar (2008). «5. Tre radiosendere operative». Etterretningstjenesteni Norge 1940-1945. Orion Forlag. s. 91. ISBN 978-82-458-0851-3. 
  4. ^ Ulstein (1986). 0062- Olav Skeie, Skylark/TRØ/SIS/SCORPIO 6. november 1986. Norsk Hjemmefrontmuseum/. s. 3. 
  5. ^ Skeie, Olav (1958). Elektronisk industri i Norge. Oslo: Den Norske Ingeniørforening. 
  6. ^ Skogaas, Peder (1982). Over alle grenser. Asker: A/S Elektrisk Bureau. ISBN 82-990901-0-5. 
  7. ^ Ove Aanensen (30. september 1985). «Olav Skeie 70 år». Aftenposten: s. 10.