Oḍḍiyāna (sanskrit; tibetansk: ཨུ་རྒྱན་, Wylie: u rgyan; oriya: ଓଡ଼ିଆଣ) var et lite land tidlig i mddelalderens India, som blir tilskrevet en viktig rolle i utviklingen av retningen Vayrayana innenfor buddhismen.[1] Dets lokalitet er omstridt og gjenstand for diskusjon.[2]

Den er noen ganger identifisert med Udyāna, en region i det nordlige India, som er delvis avgrenset av elven Indus. To skoler som utgikk fra Sthavira nikāya, Dharmaguptaka og Kāśyapīya ble grunnlagt i dette området. Begge skolene hadde læresetninger som kan betegnes som proto-mahayana.

Referanser

rediger
  1. ^ Keown, Damien (ed.) with Hodge, Stephen; Jones, Charles; Tinti, Paola (2003). A Dictionary of Buddhism. Great Britain, Oxford: Oxford University Press. P.203. ISBN 0-19-860560-9
  2. ^ Keown, Damien (ed.) with Hodge, Stephen; Jones, Charles; Tinti, Paola (2003). A Dictionary of Buddhism. Great Britain, Oxford: Oxford University Press. P.203. ISBN 0-19-860560-9
Autoritetsdata