Odd Kåre Rabben
Odd Kåre Rabben (1976–1993) ble kjent i Norge som en av de første som sto frem som hiv-positiv etter at han hadde blitt smittet gjennom et infisert blodprodukt som han trengte fordi han hadde hemofili.
| Odd Kåre Rabben | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. mars 1976 | ||
| Død | 18. feb. 1993 (16 år) | ||
Rabben hadde tre eldre brødre, og to av disse var også blødere. Det fantes ingen medisiner mot hiv/aids da Rabben ble syk. Odd Kåre Rabben ble diagnostisert med hiv i mai 1985, og i september 1989 hadde han fullt utviklet aids. Den 18. september 1990 sto Rabben offentlig frem som hiv-positiv. På denne tiden ble hiv vanligvis forbundet med homofili. Den 6. februar 1992 ble Rabben invitert på besøk til kongen og dronningen på slottet.[1]
Rabben døde før han fylte 17 år. Før han døde spilte han inn en kassett (Ei hand å holde i) med sanger, og han opprettet Odd Kåres støttefond til hiv-forskning på Rikshospitalet, som inntektene fra kassetten gikk til. Hans mor, Vigdis Vik, publiserte boken Ei hand å holde i om sønnens liv og hans kamp mot hiv og aids. Boken ble utgitt på Lunde forlag.