Åpne hovedmenyen
Peter I Øys beliggenhet i Antarktis

Odd I-ekspedisjonen var en forskningsekspedisjon til Antarktis i 1927 som ble utrustet av hvalfangstrederen Lars Christensen fra Sandefjord. Ekspedisjonsfartøyet, hvalbåten «Odd I», ble ført av Anton S. Anderssen, mens Eyvind Tofte var vitenskapelig leder for ekspedisjonen.

«Odd I», tilhørende A/S Odds flytende kokeri «Pythia», forlot Sør-Georgia i begynnelsen av januar 1927 med kurs mot Sør-Shetlandsøyene. Den 7. og 8. januar passerte de to store isfjell, begge et par hundre kilometer lange og 40 meter høye. Tofte antok at dette måtte være de største isfjell som noensinne var observert, og at de stammet fra kalving av isbarrieren i Weddellhavet. Fra Deceptionøya gikk ferden videre til Det antarktiske arkipel, og fra Anvers Island ble kursen satt videre mot Peter I Øy. Det ble foretatt rekognosering etter hval i Bellingshausenhavet, men med nedslående resultat. De ankom Peter I Øy 17. januar 1927, men pakkis forhindret det som ville ha blitt den første ilandstigningen på øya. De seilte imidlertid rundt øya og foretok kartlaggeing og fotografering fra fartøyet. Den 22. januar var de tilbake ved Deceptionøya.[1]

Odd I-ekspedisjonen var den første av en rekke på ni vitenskapelige ekspedisjoner til Antarktis som ble finansiert av Lars Christensen. I perioden 1927–31 ble det gjennomført fire ekspedisjoner med polarskuta «Norvegia», og fra 1931–37 fire ekspedisjoner med MT «Thorshavn». Disse var direkte medvirkende til Norges anneksjon av Peter I Øy, Bouvetøya og Dronning Maud Land.

ReferanserRediger

  1. ^ Joh. N. Tønnessen (1969). Den moderne hvalfangsts historie. 3 - Den pelagiske fangt 1924–1937. Sandefjord: Norges Hvalfangstforbund. s. 298, 310. 

Eksterne lenkerRediger