Det kongelige belgiske observatorium

Det kongelige belgiske observatorium; Observatoire Royal de Belgique; Koninklijke Sterrenwacht van België
	Observatoriumets logo
	Beliggenhet
Land	Belgia
Område	hovedstadsregionen Brüssel
Sted	Uccle (Ukkel (nederlandsk)
	Historiske fakta
Formål	Astronomisk observatorium
Eier(e)	Den belgiske stat
Etablert	8. juni 1826
Påbegynt	1827 (Saint-Josse-ten-Noode); 1883 (Uccle)
Ferdigstilt	1834 (Saint-Josse-ten-Noode); 1891 (Uccle)
	Kart
	; Observatoire Royal de Belgique; 50°47′54″N 4°21′30″Ø
	Posisjonskart
	Nettsted
Nettsted	Offisielt nettsted (en)
	Det kongelige belgiske observatorium på Commons

Det kongelige belgiske observatorium, offisielt kjent på fransk som Observatoire Royal de Belgique og på nederlandsk som Koninklijke Sterrenwacht van België, har ligget i Uccle (Ukkel på nederlandsk) siden 1890. Det ble først etablert i Saint-Josse-ten-Noode i 1826 av Vilhelm I under påvirkning av Adolphe Quetelet. Det observatiriumet hadde en 100 cm i diameter stort Zeiss reflektor i den første halvdel av den 20. århundre, et av datidens største teleskop på verdensbasis. Det eier også en variasjon av andre astronomiske instrumenter, slik som astrografer, så vel som en rekke seismografer (for eksempel for detektering av jordskjelv).

Observatoriumets hovedaktiviteter består i:

Referansesystemer og geodynamikk
Astrometri og dynamikk til himmellegemer
Astrofysiikk
solfysikk

Historie rediger

1800-tallet rediger

Adolphe Quetelet begjærte regjeringen av Det forente kongeriket Nederlandene om å etablere et astronomist observatorium i Brüssel i 1823. William I innvilget hans ønske i 1826 og byggingen startet i 1827 i Saint-Josse-ten-Noode. Meteorologiske observasjoner startet tidlig, men leveranse og installasjon av astronomisk utstyr gikk sakte. Quetelet ble utnevnt til astronom i 1828.

Under den belgiske revolusjonen pågikk det kamphandlinger i og rundt selve observatoriet. Quetelet beholdt sin stilling under den nye regjeringen og startet også med vitenskapelige observasjoner. Bygninger og instrumenter var endelig på plass i 1834. Adolpe Quetelet ble etterfulgt av sin sønn Ernest når han døde i 1874.

I 1876 ble Jean-Charles Houzeau utnevnt til den nye direktøren og han startet med en gang planleggingen av flyttingen til Uccle. Han klarte å skaffe tilveie bedre finansiering, utøket det vitenskapelige personalet og gjore den komplett fornying av instrumentene. Den første belgiske astronomiske ekspedisjonen ble sendt til Santiago og San Antonio for å observere Venuspassasjen i 1882. Han forsøkte å splitte de metrologiske og astronomiske avdelingene, men regjeringen nektet ham å gjøre dette. I 1883 startet byggingen av det nye observatorium i Uccle, men Houzeaus oppsigelse i 1883 forsinket flyttingen som ikke var ferdigstilt før i 1890-1891.

1900-tallet rediger

Georges Lecointe ble utnevnt til direktør i 1900 som etterfølger av F. Folie og A. Lancaster. Under hans lederskap ble seismologiske målinger startet i 1901 samt de første værballongene ble sendt opp i 1906. Belgia deltok i Carte du Ciel og Astrographic Catalogue. Observasjonene ble utført inntil 1964. I 1913 ble endelig den metrologiske avdelingen en egen entitet, Det kongelige metrologiske institutt. Etter den første verdenskrig ble Central Bureau for Astronomical Telegrams lokalisert til Uccle fra 1920 til 1922, mens den var ledet av Lecointe.

Sykdom tvang Georges Lecointe til å trekke seg i 1925 og han ble etterfulgt av Paul Stroobant.^[2]

Siden 1981 har, Sunspot Index Data center, verdens datasenter for Solflekkindeksen vært lagt til observatoriet.^[3]

Asteroiden 1276 Ucclia har fått sitt navn på grunn av byen og observatoriet.

Planetariumet ligger i Heysel, i den nordre reginonen av hovedstatsområdet Brüssel.

Kong Baudouin var en amatørastronom og hadde en stor interesse for det Det kongelige observatorium. Etter hans død ble en statue til ære for kongen satt opp utenfor inngangen til observatoriet.