Åpne hovedmenyen

Ny-Guineahøylandet

Ny-Guineahøylandet
Papua New Guinea (5986599443).jpg
Annet navnNew Guinea Highlands
Central Range
Central Cordillera (engelsk)
Geografi
LandPapua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea
Indonesia Indonesia
Høyeste punkt
NavnMount Wilhelm
Høyde4 509[1] moh.
Beliggenhet
Ny-Guineahøylandet
Ny-Guineahøylandet med Maokefjellene, Bismarckfjellene og Owen Stanleyfjellene med flere

Ny-Guineahøylandet er en fjellkjede, som strekker seg mer enn 1 500 km fra nordvest til sørøst, gjennom de sentrale delene av øya Ny-Guinea.

Det enorme fjellområdet består fra nordvest til sørøst av de tre fjellkjedene Maokefjellene, Bismarckfjellene og Owen Stanleyfjellene, samt en rekke mindre fjellkjeder og høye fjelltopper som inngår i disse. Ny-Guinea som sådan er delt mellom Vest-Papua i Indonesia i vest og det konstitusjonelle monarkiet Papua Ny-Guinea i øst.

Ny-Guineahøylandet er et resultat av seismisk aktivitet, i kraft av kolliderende tektoniske plater, en prosess som fortsatt er aktiv og fører til jordskjelv. Størst er aktiviteten i grensestrøkene mellom Maokefjellene og Bismarckfjellene, der også landegrensen mellom Papua-provinsen i Indonesia og Papua Ny-Guinea går.

Mange av fjelltoppene i Ny-Guineahøylandet rager over 4 000 moh. De høyeste toppene ligger i Sudirmanfjellene, som Puncak Jaya (4 884 moh.) (det høyeste fjellet mellom Himalaya og Andes), Sumantri 4 870 moh., Ngga Pulu 4 863 moh. og Puncak Trikora (4 750 moh.), men det ligger også mange høye topper andre steder på Ny-Guinea, som Puncak Mandala (4 760 moh) i Star Mountains. Sudirmanfjellene inngår som en del av de vestlige Maokefjellene, mens Star Mountains ligger på grensen mellom Papua-provinsen i Indonesia og Papua Ny-Guinea, der fjellkjeden utgjør den vestligste parten av Bismarckfjellene.

Ny-Guineahøylandet er for det meste bosatt av papuanske urfolk. Det er et svært grøderikt område, og arkeologiske funn fra Ivane Valley (cirka 2 000 moh.), en fjelldal som ligger sentralt i Owen Stanleyfjellene i det sørlige Papua Ny-Guinea, indikerer at området kan ha vært bebodd i omkring 43 000–49 000 år.[2][3][4]

Faunistisk og floristisk kan det enorme fjellområdet deles inn i to grunnleggende økologiske soner; montan regnskog (1 000–3 000 moh.) og alpine stepper (<3 000 moh). Den siste sonen utgjør den høyeste, våteste og største regionen med alpine stepper på tropiske øyer over hele kloden, og økosystemet er svært sensitivt for klimatiske endringer.[5] Det største mangfoldet finner man imidlertid i den montane regnskogen.

ReferanserRediger

  1. ^ Mount Wilhelm Peakbagger.com
  2. ^ Summerhayes, G.R., Leavesley, M., Fairbairn, A., Mandui, H., Field, J., Ford, A., Fullagar, R., 2010. Human adaptation and plant use in Highland New Guinea 49,000 to 44,000 years ago. Science 330, 78e81.
  3. ^ Ford, A., Late Pleistocene lithic technology in the Ivane valley: A view from the rainforest, Quaternary International (2016), http://dx.doi.org/10.1016/j.quaint.2016.05.030
  4. ^ Summerhayes, G.R., Field, J.H., Shaw, B., Gaffney, D., 2016. The archaeology of forest exploitation and change in the tropics during the Pleistocene: the case of Northern Sahul (Pleistocene New Guinea). Quaternary International. http://dx.doi.org/10.1016/j.quaint.2016.04.023.
  5. ^ Geoffrey Hope (2014) The Sensitivity of the High Mountain Ecosystems of New Guinea to Climatic Change and Anthropogenic Impact. Arctic, Antarctic, and Alpine Research 46(4):777-786. 2014 doi: 10.1657/1938-4246-46.4.777

Se ogsåRediger

 Denne geografirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)