Ny-Guineahøylandet

Ny-Guineahøylandet er en fjellkjede, som strekker seg mer enn 1 500 km fra nordvest til sørøst, gjennom de sentrale delene av øya Ny-Guinea.

Ny-Guineahøylandet
Papua New Guinea (5986599443).jpg
Annet navnNew Guinea Highlands
Central Range
Central Cordillera (engelsk)
Geografi
LandPapua Ny-Guinea Papua Ny-Guinea
Indonesia Indonesia
Høyeste punkt
NavnMount Wilhelm
Høyde4 509 moh.[1]
Beliggenhet
Ny-Guineahøylandet
Ny-Guineahøylandet med Maokefjellene, Bismarckfjellene og Owen Stanleyfjellene med flere

Det enorme fjellområdet består fra nordvest til sørøst av de tre fjellkjedene Maokefjellene, Bismarckfjellene og Owen Stanleyfjellene, samt en rekke mindre fjellkjeder og høye fjelltopper som inngår i disse. Ny-Guinea som sådan er delt mellom Vest-Papua i Indonesia i vest og det konstitusjonelle monarkiet Papua Ny-Guinea i øst.

Ny-Guineahøylandet er et resultat av seismisk aktivitet, i kraft av kolliderende tektoniske plater, en prosess som fortsatt er aktiv og fører til jordskjelv. Størst er aktiviteten i grensestrøkene mellom Maokefjellene og Bismarckfjellene, der også landegrensen mellom Papua-provinsen i Indonesia og Papua Ny-Guinea går.

Mange av fjelltoppene i Ny-Guineahøylandet rager over 4 000 moh. De høyeste toppene ligger i Sudirmanfjellene, som Puncak Jaya (4 884 moh.) (det høyeste fjellet mellom Himalaya og Andes), Sumantri 4 870 moh., Ngga Pulu 4 863 moh. og Puncak Trikora (4 750 moh.), men det ligger også mange høye topper andre steder på Ny-Guinea, som Puncak Mandala (4 760 moh) i Star Mountains. Sudirmanfjellene inngår som en del av de vestlige Maokefjellene, mens Star Mountains ligger på grensen mellom Papua-provinsen i Indonesia og Papua Ny-Guinea, der fjellkjeden utgjør den vestligste parten av Bismarckfjellene.

Ny-Guineahøylandet er for det meste bosatt av papuanske urfolk. Det er et svært grøderikt område, og arkeologiske funn fra Ivane Valley (cirka 2 000 moh.), en fjelldal som ligger sentralt i Owen Stanleyfjellene i det sørlige Papua Ny-Guinea, indikerer at området kan ha vært bebodd i omkring 43 000–49 000 år.[2][3][4]

Faunistisk og floristisk kan det enorme fjellområdet deles inn i to grunnleggende økologiske soner; montan regnskog (1 000–3 000 moh.) og alpine stepper (<3 000 moh). Den siste sonen utgjør den høyeste, våteste og største regionen med alpine stepper på tropiske øyer over hele kloden, og økosystemet er svært sensitivt for klimatiske endringer.[5] Det største mangfoldet finner man imidlertid i den montane regnskogen.

ReferanserRediger

  1. ^ Mount Wilhelm Peakbagger.com
  2. ^ Summerhayes, G.R., Leavesley, M., Fairbairn, A., Mandui, H., Field, J., Ford, A., Fullagar, R., 2010. Human adaptation and plant use in Highland New Guinea 49,000 to 44,000 years ago. Science 330, 78e81.
  3. ^ Ford, A., Late Pleistocene lithic technology in the Ivane valley: A view from the rainforest, Quaternary International (2016), http://dx.doi.org/10.1016/j.quaint.2016.05.030
  4. ^ Summerhayes, G.R., Field, J.H., Shaw, B., Gaffney, D., 2016. The archaeology of forest exploitation and change in the tropics during the Pleistocene: the case of Northern Sahul (Pleistocene New Guinea). Quaternary International. http://dx.doi.org/10.1016/j.quaint.2016.04.023.
  5. ^ Geoffrey Hope (2014) The Sensitivity of the High Mountain Ecosystems of New Guinea to Climatic Change and Anthropogenic Impact. Arctic, Antarctic, and Alpine Research 46(4):777-786. 2014 doi: 10.1657/1938-4246-46.4.777

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne indonesia- og Oseaniarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.