Nurage
Nurage (fra sardinsk nuraghe, flertall nuraghes) er kjegleformet tårnstruktur bygget av store steiner som danner et kuppelformet rom. Det er en hovedtype innenfor megalittisk byggverk fra oldtiden som er kun funnet på Sardinia, sannsynlig utviklet i løpet av nuragerisk tid mellom 1900-730 f.Kr.[1] I dag betraktes disse som symbolet på Sardinia og dens særskilte oldtidskultur, Nuragherkulturen. I den lille landsbyen Barumini er det en hel by med nuragere, Su Nuraxi di Barumini, og som i 1997 ble opptatt i UNESCOs liste over verdenskulturarven. Det er noe usikkert hva de 3000 til 4000 år gamle tårene, de fleste enkeltstående, skjønt noen steder sammenbygde, ble benyttet til, men antagelig som både boliger, helligdommer og festninger.
Etymologi rediger
I henhold til Oxford English Dictionary er etymologien «usikker og omdiskutert» som sier at «Ordet er kanskje beslektet med sardinske stedsnavnene Nurra, Nurri, Nurru, og til sardinske ordet nurra i betydningen en «haug med stein», «jordhule» (skjønt disse betydningene er vanskelig å avstemme). En sammenheng med det semittiske basordet arabiske nūr. lys, ild... er nå i alminnelighet avvist.»[2] Det latinske ordet murus, «mur», kan være beslektet med det.[3] Det samme for det gammelitalienske ordet mora, «gravhaug», som ble benyttet av Dante i Den guddommelige komedie. Utledningen murus-muraghe-nuraghe er også omdiskutert.
Byggenes formgivning rediger
Den typiske nurage er lokalisert i områder hvor tidligere forhistoriske sardinske kulturer hadde vært spredt, det vil si ikke langt fra avleirete sletter), skjønt få nurager finnes i dag på sletter og flater da de er blitt ødelagt og fjernet av menneskelig aktivitet opp gjennom århundrene som jordbruk, demninger og lignende. De har form som beskårne koniske tårn som i det ytre minner om middelalderens tårn. Dens innside minner om tholos, bikube- eller kuppelformede steinbygg som en finner i middelhavsland. Strukturenes murer består av tre komponenter: et ytre lag (som lener seg innover og gjort av mange lag med stein hvor størrelsen på disse minsker med høyden, og de nedre lagene består av bruddsteinsblokker) som er formet som et tårn, et indre lag gjort av mindre steiner (som danner en kuppelformet bygg kalt tholos: muring med naturstein er her som oftest benyttet), et mellomliggende lag bestående av svært små stykker og jord, hvilket gjør hele konstruksjonen meget robust: den står ved egen kraft ved vekten av sine egne steiner, hvor enkelte av dem kan bestå av flere tonn. En del nurager er på rundt 20 meter i høyden. En spiraltrapp i stein har blitt bygget innenfor de tykke murene og som går opp til en øvre etasje (om disse eksisterer) og/eller til en terrasse.
I dag er det færre enn rundt 7000 nurager som fortsatt står på Sardinia. De fleste finnes i de nordvestlige og sør-sentrale delene av øya.[4]
Kulturell betydning rediger
Det en tilsvarende type struktur som har en korridor eller et system av korridorer. En del skribenter betrakter disse som noe eldre enn de typiske nurager og de hadde antagelig en annet bruksområde. Nurager ble bygget på midten av bronsealderen (1700-1500-tallet f.Kr.) og i sen bronsealder. Det utelukker noen kulturell sammenheng med senere steintårn som de skotske rundhusene som kalles for brocher og en type steinkonstruksjoner funnet i Israel. Av de rundt 7000 gjenværende nurager, er det kun noen få som har blitt vitenskapelig utgravd og undersøkt.
I henhold til Massimo Pallottino, forsker på sardinirsk forhistorie og etruskisk historie, er den arkitekturen som nuragerkulturen framstilte, den mest avanserte i henhold til noen sivilisasjon i den vestlige delen av Middelhavet i løpet av denne epoken, inkludert de som var innenfor området til Magna Graecia («Stor-Hellas»), de antikke gresk kolonier i det området som i dag er sørlige Italia og Sicilia.[5] Det synes som om en del kulturelle trekk fra nuragerkulturen har gitt impulser til etruskerne og siden til romerne.
Funksjon rediger
Det er ingen enighet blant forskerne på hvilken funksjon som nuragene kan ha hatt. En del kan ha vært religiøse templer, men like gjerne fungert som ordinære boliger, eller boliger for herskere, og vært festningsverker, til og med fungert som en kombinasjon av disse behovene. En del nurager er imidlertid lokalisert på områder som er strategiske, slik som på høyder, og hvor viktige gjennomfartsårer kunne bli kontrollert. De kan også ha vært en form for «statussymbol», og en såkalt passiv forsvarsbygning i den forstand at den var ment å avskrekke mulige fiender. Mengden av disse strukturene antyder likevel at den sistnevnte betydningen neppe kan ha vært den viktigste bruken.
Nurager kan også ha vært såkalte nasjonale symboler for det nuragiske folket. Modeller av nurager i liten skala har blitt funnet ved religiøse steder, som i forviklingstempelet ved det arkeologiske funnstedet Su Romanzesu i nærheten av Bitti på sentrale Sardinia. Nurager kan ha vært knyttet til makt eller rikdom. En ny og ikke bekreftet teori er at byer på Sardinia var uavhengige enheter (slik som bystater, skjønt i geografisk forstand var de ikke byer) som utgjorde forbund og at byggingen av disse steinmonumentene kan ha vært en måte som områdene ble fordelt på.
Referanser rediger
- ^ Depalmas, A. & Melis, R. T. (2010): «The Nuragic People: their settlements, economic activities and use of the land, Sardinia, Italy» i: Martini, I. P. & Chesworth, W. (red.): Landscapes and Societies: Selected Cases, Springer Science+Business Media, New York.
- ^ Oxford English Dictionary (utgaven online), s.v. nuraghe.
- ^ M. Pittau, filolog
- ^ «Italy», Encyclopædia Britannica
- ^ Pallottino, Massimo (1950): La Sardegna Nuragica, Edizioni del Gremio
Eksterne lenker rediger
- (en) Nuraghi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Flyfoto av Su Nuraxi
- Encyklopedisk oppslag med bilder
- Nuraghi.org
- ArcheologiaSarda.com og NeroArgento.com (italiensk)
- Virtuelle rekonstruksjoner (italiensk)
