Numa Morikazu
Numa Morikazu (沼間 守一 Morikazu Numa) (født 2. desember 1843; død 17. mai 1890) var en japansk politiker og journalist i Meijiperioden.<refNussbaum (2005), 729.</ref>
| Numa Morikazu | |||
|---|---|---|---|
 Numa Morikazu | |||
| Født | 2. desember 1843 Edo, Musashi Province, Japan | ||
| Død | 17. mai 1890 (46 år) Tokyo, Japan | ||
| Beskjeftigelse | Tokugawa-offiser, engelsklærer, journalist | ||
| Utdannet ved | Meiji Gakuin Senior High School | ||
| Parti | Det konstitusjonelle reformpartiet | ||
| Nasjonalitet | Japan | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Han ble født inn i en samurai-familie i Edo i 1843, og ble fort en lærd mann. Han lærte engelsk av James Curtis Hepburn i Yokohama, og dro senere til Nagasaki for å studere vestlig militærvitenskap.
Offiser rediger
Han oversatte en tekst om engelsk infanterikrigføring i 1866 og ble utpekt til å delta som hohei-gashira nami (歩兵頭並; tilsvarende løytnant) i Shogunatets eliteenhet kalt Denshūtai. Numa kjempet på Tokugawa-shōgunatets side i Boshinkrigen.
Han befant seg i en kort tid i fengsel, men ble løslatt da Meijirestaurasjonen skjedde; han hadde gjort en tjeneste for Itagaki Taisuke. I eftertid ble han ansatt av den nylig innsatte Meijiregjeringen som instruktør i infanterikrigføring for Tosadomenet. Han underviste også i engelsk i Tōkyō. Hans studenter var blant andre Takamine Hideo og Shiba Shirō, sønnene til den tidligere Aizu-samuraien som senere ble kjent innenfor akademia.
Embedsmann, politiker rediger
Numa ble ansatt i det japanske finansdepartementet i 1872, og jobbet senere for justisdepartementet og andre deler av regjeringen. I 1873 grunnla han sammen med Kono Togama og Itagaki Taisuke det liberale partiet.
Efter å ha blitt desillusjonert over regjeringens innskrenkninger i ytringsfriheten trakk Numa seg fra Genrōin i 1879 og valgte å investere tid og energi i frihet- og menneskerettighetsbevegelsen (Jiyū Minken Undō). Han kjøpte i tillegg opp en avis, nemlig Yokohama Mainichi Shinbun. Han brukte den som distribusjonskanal for liberale ideer, som han alltid hadde støttet, blant annet ideen om en nasjonalforsamling. I 1881 ble han medlem av Rikken Kaishintō sammen med Ōkuma Shigenobu. På det samme tidspunktet, fra 1882 frem til sin død, var han formann i Tōkyōs prefekturforsamling.
Numa døde av lungebetennelse i 1890, i en alder av 47.
Fotnoter rediger
Referanser rediger
- Jansen, Marius B. (2000). The Making of Modern Japan. Cambridge: Harvard University Press. ISBN 0674003349/ISBN 9780674003347; OCLC 44090600.
- Nussbaum, Louis-Frédéric og Käthe Roth. (2005). Japan encyclopedia. Cambridge: Harvard University Press. ISBN 0-674-01753-6; ISBN 978-0-674-01753-5; OCLC 58053128.
- Sims, Richard L. (1998). French Policy Towards the Bakufu and Meiji Japan 1854-1894. London: RoutledgeCurzon. ISBN 978-1-873410-61-5
- ___________. (2001). Japanese Political History Since the Meiji Renovation 1868-2000. New York: Palgrave Macmillan. ISBN 0312239149/ISBN 9780312239145; ISBN 0312239157/ISBN 9780312239152; OCLC 45172740.