Norske Servicehunder

Norske servicehunder er en interesseorganisasjon for brukere og tidligere brukere av kvalifiserte og godkjente servicehunder. Foreningens formål er å ivareta nåværende og tidligere servicehundbrukeres interesser overfor offentlige myndigheter, bidra til øket kunnskap om betydningen av servicehunder som et hjelpemiddel for personer med funksjonshemminger av forskjellige slag, arrangere kurs og samlinger for å utvikle servicehundbrukernes kompetanse og nytte av hundene, samt skape et sosialt nettverk for å sikre et trygt og godt hundehold.[1]

ServicehundbrukerneRediger

Servicehunder bidrar til økt selvstendighet og livskvalitet Det er stor spredning på servicehundbrukerne både med hensyn til geografi og diagnoser. Diagnoser som finnes i gruppen i dag er blant andre rygg- og nakkeskader, muskelsykdom, Revmatisme, Parkinsons sykdom og Epilepsi. Felles for alle er at servicehunden bidrar til økt selvstendighet[2] og en mindre slitsom hverdag[3], for ikke å si en vesentlig økt livskvalitet.

ServicehundprosjektetRediger

Da Servicehundprosjektet[4] startet opp, ble det finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

Servicehundprosjektet ble påbegynt av Norges Blindeforbund (NBF) som utdannet 11 Servicehunder ved Norges Blindeforbunds førerhundskole i perioden 2002–2003. Deretter ble prosjektet videreført av Norges Handikapforbund Øst (NHF Øst) som utdannet 15 servicehunder ved Hundeskolen Veiviseren i perioden 2004–2006. NHF Øst utarbeidet en sluttrapport fra sin del av Servicehundprosjektet. Stiftelsen Aleksanderfondet Norske Servicehunder utdannet 3 servicehunder i 2009.

I 2008 forelå en evalueringsrapport av Servicehundprosjektet, utført av Econ Pöyry, bestilt av departementet. Det finnes også en kvalitativ og kvantitativ rapport utført av Scholten & Franzen i 2006, basert på Nederlandske servicehunder fra Stiftelsen Hulphund, om den samfunnsmessige nytten av servicehunder.

Servicehundprosjektet har grundig dokumentert hva Servicehunder er, nytteverdien av disse samt hvordan avl, samtrening, dommerkontroll mv, bør gjennomføres. Foreningen Norske servicehunder har bearbeidet dette videre til retningslinjer for «Godkjenning av servicehund». Norske servicehunder har videre innhentet underskriftslister fra privatpersoner og støtteerklæringer fra en lang rekke handikaporganisasjoner. Disse ble overlevert Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni-2008.

Etter valget i 2009 ble det vedtatt å starte et prøveprosjekt i regi av NAV[5]. Det ble utdelt 8 servicehunder i Nav-prosjektet 2013–2014. Rapporten fra Oslo Economics forelå i oktober 2016. Denne konkluderer med at det er samfunnsøkonomiske besparelser og store gevinster for brukerne i form av bedre livskvalitet, mer selvstendighet, mindre hjelpebehov, mindre bruk av medisiner og så videre Disse positive effektene har vist seg allerede etter bare 2 år. Konklusjonene er sammenfallende med undersøkelsen fra Econ Pöyry og Scholten & Franzen. Tidligere ankepunkt om at den norske modellen er dyrere enn den Nederlandske er ifølge NAV ikke tilfellet.

Undersøkelsene peker på at det er tett sammenheng mellom kvaliteten på hundene og de positive resultatene.

Evalueringene og brukernes erfaringer konkluderer med at servicehunder gir en samfunnsøkonomisk besparelse og ikke minst økt livskvalitet for den enkelte.

ReferanserRediger

  1. ^ «Norske Servicehunder». www.norskeservicehunder.no. Besøkt 12. mai 2017. 
  2. ^ «– Marvin er min beste venn!». klikk (norsk). Besøkt 15. mai 2017. 
  3. ^ «Tønsbergs Blad - Snart kan flere få denne hjelpen». www.tb.no (norsk). Besøkt 15. mai 2017. 
  4. ^ «Vedlegg». Stortinget. 27. mai 2011. Besøkt 15. mai 2017. 
  5. ^ «Servicehund-prosjektet - www.nav.no». NAV (norsk). Besøkt 12. mai 2017. [død lenke]

Eksterne lenkerRediger