NUSSE
NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk, utviklet mellom 1950 og 1954 i Oslo) var en av de første norskbygde datamaskiner.
Initiativet til byggingen ble fremmet av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråds Utvalg for matematikkmaskiner i 1950. Maskinen ble sammensatt ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo, under ledelse av Thomas Hysing fra Sentralinstitutt for industriell forskning, i samarbeid med Ole Amble (som foreslo navnet) og Tor Evjen.[1] Den var basert på et engelsk design av dr. Booth. NUSSE bestod av rundt et tusen radiorør, sentralenhet (CPU) fra APEXC, 512 ord (32 siffer) minne, inn- og utenheter for 5-kanals hullbånd og egen skriver, bygd av Hysings gruppe.
Hukommelsen var «på bare 2 KB».[2] «Tiden mellom to pulser» var på 0,024 millisekunder.[3] Antallet regneoperasjoner hvert minutt har blitt oppgitt forskjellig: «opptil 100 regneoperasjoner per sekund (...) – digi.no 19. november 1999»[4] - og en avisartikkel i 1954 sa at antallet regneoperasjoner hvert minutt lå på 250.[5] «Regnenøyaktigheten var på hele 55 gjeldende desimaler».[6] NUSSE blir i enkelte mattebøker beskrevet som «en datamaskin med tilsvarende arbeidskraft og hastighet som en lommekalkulator til 99kr i dag», men det er usikkert om dette faktisk var arbeidskraften og/eller hastigheten til NUSSE.
En av de første anvendelsene ved lanseringen (1950) var fyrstikkspillet NIM (skrevet av Amble) som skrev Hurra hvis maskinen seiret og Bravo hvis mennesket vant. NUSSE ble også brukt av Christiania Spigerverk til spikerberegninger, samt til nye styringssystemer, blant annet for skjærebrennere, utprøvd ved Akers mekaniske verksted (1957). Et annet programsystem var tenkt brukt ved stemmegiving (votering) for Stortinget, og var utviklet av blant annet Herman Ruge. Programsystemet Autokon (AUTomatisk KONstruksjon) for skipskonstruksjon, blant annet beregning av stabiliteten til skip (1958), ble overtatt av Kongsberg Våpenfabrikk i 1960 og ble sin tids ledende, i bruk ved cirka 80% av alle skipsverft verden over. Resultatene av beregningene dannet grunnlaget for produksjonstegninger.
Maskinen er utstilt på Teknisk Museum.[7]
Referanser
rediger- ^ A. Haraldsen, 50 år - og bare begynnelsen, Cappelen, 2003
- ^ http://www.usit.uio.no/om/it-historien/maskiner/nusse.html
- ^ http://www.usit.uio.no/om/it-historien/maskiner/nusse.html
- ^ http://www.usit.uio.no/om/it-historien/maskiner/nusse.html
- ^ 1954. «Nusse ikke i form etter ferien»
- ^ 1954. «Nusse ikke i form etter ferien»
- ^ nusse.org
