Norsk jazzforbund
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Norsk jazzforbund (etablert i Oslo i 1953, nedlagt 1997) var en norsk musikkpolitisk organisasjon, etablert av tretten lokalklubber, til fremme for spredning av musikktypen jazz over det ganske land. Den satte igang Buddyprisen for norske jazzmusikere (1956) og bladet Jazznytt (1960). Under Johs. Berghs ledelse innledet man samarbeid med Ny Musikk sin ga mer modernistisk jazz innpass. Samarbeid med Norsk musikkråd og TONO i visse enkeltsaker bidro også til å befeste jazzens levevilkår på 1970-tallet. Norsk jazzforbund var også til tider kritisk til etablerte jazzfestivalers (i hovedsak Moldejazz og Kongsberg Jazzfestival) manglende representasjon av norske jazzartister. En kort tid ledet Karin Krog det samtidige Norsk Jazzforum som skulle sikre norske artisters interesser (1965–67).
Noen av presidentene for Norsk Jazzforbund er Omar Heide Midtsæter (1953–56), Stein Kagge (1956–59), Olav Angell (1959–61), Johs. Bergh (1961–63), Bjørn Stendahl, Tor Haug (1965), Carl Morten Iversen (1972–75), Otto Sættem (1975–1977), Rolf S. Grundesen (fast ansatt leder 1977, to perioder), Steinar Kristiansen (var leder i 1988) og Tore Flesjø (var leder i 1994).
Den første bevilgning over statsbudsjettet ankom i 1980. Norsk jazzarkiv ble etablert året etter. På tidlig 1990-tall begynte utredningen om etablering av regionale jazzsentra. Plateselskapet Odin Records ble etablert i 1981, og utga blant annet jubileumsserien Jazz out of Norway (1996). Medlemstallet i 1995 var 7 000, to år før forbundet i 1997 ble slått sammen med Foreningen norske jazzmusikere (som hadde skilt lag fra jazzforbundet i 1979) og videreført i Norsk jazzforum.