Norsk-Svensk Forening
Norsk-Svensk Forening en en vennskapsorganisasjon med tilholdssted i Oslo. Den ble stiftet 26. januar 1946, med formålet «å fremme det frie samarbeide mellom de to folk på de forskjellige områder av åndelig og materiell kultur og dermed styrke de vennskapsbånd som binder dem sammen».
Høsten 1942 hadde det blitt dannet en stor svensk-norsk forening i Stockholm, hvor mange flyktninger deltok aktivt. Dette førte til at det høsten 1945 ble tatt initiativ til å få dannet en norsk-svensk forening i Oslo. Blant initiativtakerne var Hans Jacob Ustvedt, som ble formann i det midlertidige styret, og fortsatte i den funksjonen etter det første ordinære årsmøtet 25. mars 1946. Foreningen vokste raskt, til 500 medlemmer innen utgangen av året. Et av de første større arrangemanger som foreningen sto bak var å innvitere den svenske finansministeren Ernst Wigforss til å holde et foredrag om svensk økonomi den 7. mai i Samfunnshuset i Oslo. [1]
Etter hvert som normalt norsk-svensk samarbeid kom i gang igjen etter krigen, ble aktiviteten i foreningen mindre og utover i 50-årene lå aktiviteten på det nærmeste nede. I 1960 ble Voksenåsen, den norske nasjonalgaven til Sverige, innviet. Det åpnet en ny møteplass for norsk-svenske relasjoner og fra flere hold ble det ytret et ønske om at Norsk-Svensk Forening skulle gjenoppta sin virksomhet. På årsmøtet i 1964 ble nye vedtekter vedtatt og organisasjonsformen forenklet. Målet for virksomheten var fortsatt å styrke kontakten mellom svensker og nordmenn.
Med Asmund Rørslett som formann (1963 - 19781) og deretter Elsa Brita Marcussen (1972 - 1985) ble det sammen med Sveriges ambassade, Voksenåsen, Svensk-norska samarbetsfonden og andre samarbeidspartnere arrangert en rekke seminarer og kulturmøter. Særlig den norsk-svenske historien ble belyst i ulike seminarserier. Foreningen ønsket også å legge mer vekt på det sosiale samværet. De svenske høytidene som Valborg, Lucia og Midsommer ble feiret. Norsk-Svensk Forening feiret i 2021 sitt 75-årsjubileum.[2]