Norge digitalt

Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller er store brukere av slik informasjon. Partene i Norge digitalt får tilgang til et bredt spekter av hverandres geografiske data og tjenester, bl.a.:

  • FKB-data fra Geovekst-samarbeidet og fra de største bykommunene (vektordata til bruk i målestokk 1:500 til 1:30 000) (dvs. alle landets kommuner)
  • Nasjonale kartdataserier fra Kartverket (vektor- og rasterdata til bruk i målestokk 1:25 000 og mindre)
  • Digitale terrengmodeller (DTM)
  • Vegdatabaser
  • Administrative inndelinger
  • Stedsnavn
  • Flyfoto (ortofoto) og satellittbilder
  • Eiendomsinformasjon (matrikkelen)
  • Sjøkart og dybdedata
  • Posisjonsstjenester (CPOS og DPOS)
  • Data fra Norsk Polarinstitutt over Svalbard og Jan Mayen
  • Plandata som kommuneplaner, reguleringsplaner mv.
  • Temadata om mange forhold, f.eks. bonitet, biomangfold, naturvernområder, kulturminner, vassdrag, meteorologi, fiskeri, reindriftens arealbruk og befolkningsdata[1]

Kartverket er koordinatorRediger

Kartverket koordinerer og leder samarbeidet både nasjonalt og på fylkesnivå. Dette omfatter ansvaret for den samlete nasjonale organiseringen, å følge opp avtaler om deltagelse og andelsfinansiering, samt videreutviklingen av samarbeidet i dialog med Samordningsgruppen for geografisk informasjon.[trenger referanse]

Kartverket har ansvaret for nettportalen Geonorge som formidler data mellom partene over Internett.[trenger referanse]

Om Norge digitalt-samarbeidetRediger

Ved utgangen av 2015 var det registrert flere enn 600 parter i Norge digitalt.[2]

Samarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 (2002-2003), «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping.[3] Samarbeidet omfatter i hovedsak offentlige virksomheter som kommuner, fylkeskommuner, energibedrifter og nasjonale virksomheter.

ReferanserRediger

  1. ^ Fra www.geonorge.no
  2. ^ Oversikt over parter
  3. ^ miljødepartementet, Klima- og (17. oktober 2006). «St.meld. nr. 30 (2002-2003)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. mai 2016.