Nord-Koreas bortføring av japanske borgere

I 1970- og 1980-årene bortførte Nord-Korea et ukjent antall japanere som de tok til Nord-Korea. Den yngste av dem var Megumi Yokota, som var 13 år gammel da hun ble bortført.[1]

Noen av dem ble bortført fra Japan av nordkoreanske agenter som gikk i land fra spionskip, mens andre ble lurt til Nord-Korea med tilbudt om godtbetalte midlertidige jobber mens de var på ferie i Vest-Europa, og deretter nektet å reise hjem. Nord-Korea skal også ha også bortført borgere av Thailand, Sør-Korea, Frankrike, Italia, Nederland, Romania, Libanon og Syria.[2][3]

Målet med disse aksjonene var å skaffe vanlige, unge japanere som skulle lære opp nordkoreanske agenter i japansk språk og levemåte slik at de kunne gi seg ut for å være japanere ved oppdrag i utlandet, særlig i Sør-Korea.[1][4]

Den japanske regjeringen mener at spionsentralen som utførte bortføringene var under direkte kontroll av Kim Jong-il.[5]

De bortførtes nøyaktige antall er uvisst (Japans politimyndighet mener det kan være så mange som 800), men den japanske regjeringen anerkjenner 17 offisielt som bortført.[6][7] Japans politimyndighet ettersøker via Interpol elleve personer som de mener var involvert i bortføringene.[8]

Nord-Koreas myndigheter innrømmet at det bortførte tretten japanere, og sa at åtte av dem døde,[9] men de sa at planleggingen og utføringen ble utført av «en spesialgruppe som ble drevet av blind fedrelandskjærlighet og misforstått heltemot», og at de skyldige hadde blitt straffet.[4]

De som vendte tilbake til JapanRediger

Som følge av Japans statsminister Junichiro Koizumis historiske reise til Nord-Korea den 17. september 2002, fikk en gruppe på fem bortførte japanere tillatelse av nordkoreanske myndigheter til å returnere midlertidig (10 dager) til Japan.[10] Alle fem hadde familiemedlemmer, barn og/eller ektefelle, som måtte være igjen i Nord-Korea som gisler. De returnerte den 15. oktober 2002, og deres navn er: Yasushi Chimura, Fukie Hamamoto, Kaoru Hasuike, Yukiko Okudo og Hitomi Soga.[1] Yasushi Chimura og Fukie Hamamoto hadde giftet seg i Nord-Korea, og de har tre barn. Kaoru Hasuike og Yukiko Okudo hadde giftet seg i Nord-Korea og har to barn.[11] Hitomi Soga hadde giftet seg i Nord-Korea med Charles Robert Jenkins, en amerikaner som deserterte i 1965 fra amerikanske styrker stasjonert i Sør-Korea. De har to barn.

Den japanske regjeringen rådet dem å ikke reise tilbake til Nord-Korea, og lovet dem å gjøre alt som sto i deres makt via diplomatiske kanaler for å få familiemedlemmene ut av Nord-Korea. Dette skjedde i mai 2004, etter et nytt besøk til Nord-Korea av Junichiro Koizumi. Imidlertid, valgte familien til Hitomi Soga å ikke reise til Japan, fordi mannen til Hitomi Soga, Charles Robert Jenkins, var redd for å bli arrestert og utlevert av japanske myndigheter til USA.

I juli 2004 ga den nordkoreanske regjeringen familien til Hitomi Soga tillatelse til å møte henne på et nøytralt sted, i JakartaIndonesia.[12] Som resultat av denne gjenforeningen, bestemte familien seg for ikke å vende tilbake til Nord-Korea, etter at japanske myndigheter hadde uoffisielt forsikret Charles Jenkins om at han ikke ville bli fengslet over en lang periode av amerikanske myndigheter på grunn av deserteringen 40 år tidligere. Charles Jenkins overga seg den 11. september 2005 til amerikanske militærmyndigheter på militærbasen i Zama, Kanagawa, Japan, og ble dømt av en amerikansk militærdomstol til 30 dager i fengsel og avskjediget i unåde.[13]

De bortførte som er anerkjent av den japanske regjeringenRediger

Navn Kjønn Fødselsdato Hvordan de forsvant Nåværende situasjon
Yutaka Kume Mann ca. 1925 Forsvant i september 1977 fra Noto-halvøya, Ishikawa. Nord-Korea nekter for å ha bortført ham.
Megumi Yokota Kvinne 15. oktober 1964 Forsvant den 15. november 1977 i Niigata, Niigata. Nord-Korea påstår at hun begikk selvmord den 13. mars 1994 på et psykiatrisk sykehus
Minoru Tanaka Mann ca. 1950 Forsvant i juni 1978. Overtalt til å reise til utlandet, og antakelig lurt til å bli med  til Nord-Korea. Nord-Korea nekter å ha noe med dette å gjøre
Yaeko Taguchi Kvinne 10. august 1955 Forsvant i juni 1978 i Tokyo. Nord-Korea påstår at hun døde den 30. juli 1986 i Nord-Korea.

Men Kim Hyun-hee, terroristen som overlevde bombingen av Korean Air 858, sier dette er feil.

Yasushi Chimura Mann 4. juni 1955 Forsvant den 7. juli 1978 sammen med forloveden Fukie Hamamoto ved havstranden i Obama, Fukui. I live (returnerte til Japan)
Fukie Hamamoto Kvinne 8. iunie 1955 Forsvant den 7. juli 1978 sammen med forloveden Yasushi Chimura ved havstranden i Obama, Fukui. I lve (returnerte til Japan)
Kaoru Hasuike Mann 29. september 1957 Forsvant den 31. juli 1978 sammen med venninnen Yukiko Okudo ved havstranden i Kashiwazaki, Niigata. I live (returnerte til Japan)
Yukiko Okudo Kvinne 15. april 1956 Forsvant den 31. juli 1978 sammen med vennen Kaoru Hasuike ved havstranden i Kashiwazaki, Niigata. I live (returnerte til Japan)
Hitomi Soga Kvinne 17. mai 1959 Forsvant sammen med moren, Miyoshi Soga, den 12. august 1978 i Sado, Niigata. Gift i 1980 med Charles Robert Jenkins, desertør i 1965 til Nord-Korea fra amerikanske styrker stasjonert i Sør-Korea. I live (returnerte til Japan)
Miyoshi Soga Kvinne ca. 1932 Forsvant sammen med datteren, Hitomi Soga, den 12. august 1978 i Sado, Niigata. Ukjent
Rumiko Masumoto Kvinne 1. november 1954 Forsvant den 12. august 1978 i Fukiage, Kagoshima, sammen med sin venn Shuichi Ichikawa Nord-Korea påstår at hun døde den 17. august 1981 i Nord-Korea.
Shuichi Ichikawa Mann 20. oktober 1954 Forsvant den 12. august 1978 i Fukiage, Kagoshima, sammen med sin venninne Rumiko Masumoto Nord-Korea påstår at han døde den 4. september 1979 i Nord-Korea.
Toru Ishioka Mann 29. juni 1957 Forsvant i mai 1980 i Madrid, Spania, mens hun var på ferie i Europa Nord-Korea påstår at han døde den 4. november 1988 i Nord-Korea.
Kaoru Matsuki Mann 23. juni 1953 Forsvant i mai 1980 i Madrid, Spania, mens han var på ferie i Europa Nord-Korea påstår at han døde den 23. august 1996 i Nord-Korea.
Tadaaki Hara Mann 10. august 1936 Forsvant i juni 1980 i Miyazaki, Miyazaki Nord-Korea påstår at han døde den 19. juli 1986 i Nord-Korea.
Keiko Arimoto Kvinne 12. ianuarie 1960 Forsvant i juni 1983 i København, Danmark mens hun var i Europa for å studere engelsk. Nord-Korea påstår at hun døde den 4. november 1988 i Nord-Korea.
Kyoko Matsumoto Kvinne 1948 Forsvant den 21. oktober 1977 i Tottori på vei til et strikkekurs Per 2010 hadde Nord-Korea ikke svart på henvendelser angående denne saken.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c McCurry, Justin (15. oktober 2002). «North Korea's kidnap victims return home after 25 years». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. april 2017. 
  2. ^ «Les captives étrangèresde la Corée du Nord». Le Figaro (fransk). 21. april 2008. ISSN 0182-5852. Besøkt 9. april 2017. 
  3. ^ «Victims abducted by North Korea throughout the world (2)». www.sukuukai.jp (engelsk). Besøkt 9. april 2017. 
  4. ^ a b «North Korea’s Abduction Project». The New Yorker. 21. desember 2015. Besøkt 9. april 2017. 
  5. ^ http://www.washingtontimes.com, The Washington Times. «Kim Jong-il of North Korea ordered foreign kidnappings to create spies: secret document». The Washington Times (engelsk). Besøkt 9. april 2017. 
  6. ^ Yonho, Kim. «Japan Steps Up Pressure on North Korea Over Abductions». VOA (engelsk). Besøkt 9. april 2017. 
  7. ^ INC., SANKEI DIGITAL. «North Korean abductions». SankeiNews (japansk). Arkivert fra originalen 16. august 2016. Besøkt 9. april 2017. 
  8. ^ «Suspected Abduction of Cases by North Korea». www.npa.go.jp (japansk). Besøkt 9. april 2017. 
  9. ^ Callahan, Maureen (10. januar 2016). «This is the craziest story you’ll ever hear out of North Korea». New York Post. Besøkt 9. april 2017. 
  10. ^ Lee, Seung Hyok (1. januar 2016). Japanese Society and the Politics of the North Korean Threat (engelsk). University of Toronto Press. ISBN 9781442630345. 
  11. ^ «Hasuikes bring their children home». The Japan Times Online (engelsk). 24. mai 2004. ISSN 0447-5763. Besøkt 9. april 2017. 
  12. ^ «Ex-GI Leaves N. Korea to Meet Wife (washingtonpost.com)». www.washingtonpost.com. Besøkt 9. april 2017. 
  13. ^ «Jenkins gets 30 days in jail, dishonorable discharge». The Japan Times Online (engelsk). 4. november 2004. ISSN 0447-5763. Besøkt 9. april 2017. 

LitteraturRediger

Robert S. Boynton, The Invitaion-Only Zone: The True Story of North Korea's Abduction Project, Farrar, Straus and Giroux, New York, 2016