Nordøstmandarin

Nordøstmandarin, eller dongbeiguanhua (forenklet kinesisk: 东北话; tradisjonell kinesisk: 東北話; pinyin: Dōngběihuà), er en dialekt av det kinesiske språket mandarin. Det tales i det nordøstlige Kina (Dongbei), i provinsene Heilongjiang, Jilin og Liaoning og i østlige deler av den autonome regionen Indre Mongolia.

Nordøstmandarin

KlassifiseringRediger

Klassifiseringen av nordøstmandarin som en dialektgruppe separert fra beijingmandarin ble først lansert av lingvisten y Li Rong, forfatter av Language Atlas of China, i 1989. Men det er andre forskere som ikke er enige i denne distinksjonen.[1]

Dialektens røtterRediger

Nordøstmandarin er en relativt ung dialekt, ettersom den er knyttet til innvandringen av hankinesere til Mandsjuria fra midten av 1800-tallet og ut over 1900-tallet.[trenger referanse] Før denne tiden var det aller meste av Mandsjuria sperret område; Qing-dynastiets herskere ville ikke ha kinesere i dette området. Politikken ble ikke endret før Russland og Japan begynte å interessere seg for det nordslige Kina.

De fleste av innvandrerne kom fra provinsene Shandong og Hebei (den gang Zhili), og bragte med seg sine varianter av mandarin. Interaksjonen med andre folkegrupper representert i Mongolia har gitt dialekten enkelte innslag i form av innlånte ord fra for eksempel tungusisk, japansk og russisk.[trenger referanse]

UnderdialekterRediger

Forskjellene mellom underdialektene er små. Man regner med blant annet[trenger referanse]

ReferanserRediger

  1. ^ 张世方 (2010). [Nordøstmandarin fra Google Books 北京官话语音研究] Sjekk |url=-verdien (hjelp). 北京语言大学出版社. s. 45. ISBN 9787561927755. 

LitteraturRediger