Beijingmandarin
Beijingmandarin (forenklet kinesisk: 北京官话; tradisjonell kinesisk: 北京官話; pinyin: Běijīng guānhuà) er i kinesisk dialektologi en større gren av mandarinkinesisk som anerkjennes som sådan av Language Atlas of China. Den favner en rekke dialekter i Beijing, Hebei, Indre Mongolia, Liaoning og ved tilflytting i Tianjin og Xinjiang,[1] hvorav den mest fremtredende er beijingdialekt, som er det fonologiske utgangspunkt for standardkinesisk.
Referanser rediger
- ^ Chinese Academy of Social Sciences (2012), s 42
Litteratur rediger
- Chinese Academy of Social Sciences (2012), Zhōngguó Yǔyán Dìtú Jí, Hànyǔ Fāngyán Juàn 汉语方言卷 [Chinese dialects volume] (2nd utgave), Beijing: Commercial Press,
- Hou, Jingyi (2002), Xiàndài Hànyǔ Fāngyán Gàilùn, Shanghai Educational Publishing House,
- Li, Rong (1985), «Guānhuà Fāngyán de Fēnqū», Fāngyán 方言 (1): 2–5,
- Li, Rong (1989), «Hànyǔ Fāngyán de Fēnqū», Fāngyán 方言 (4): 241–259,
- Lin, Tao (1987), «Běijīng Guānhuà Qū de Huàfēn», Fāngyán 方言 (3): 166–172,
- Zhang, Shifang (2010), Běijīng Guānhuà Yǔyīn Yánjiū, Beijing Language and Culture University Press,