Åpne hovedmenyen

Nitrazepam

kjemisk forbindelse
Nitrazepam.

Nitrazepam er et benzodiazepin, og blir markedsført i Norge av legemiddelfirmaene Actavis og Meda som det aktive virkestoffet i Apodorm og synonympreparatet Mogadon. Apodorm og mogadon fåes i styrke på 5mg. Tablettene har delestrek og kan deles i to like doser. Nitrazepam er et hypnotikum/sedativ som administreres til personer med søvnproblemer. Selv om stoffet også innehar angstdempende, muskelavslappende og krampedempende egenskaper, blir det sjeldent administrert for andre grunner enn søvnproblemer. Men det har fortsatt anvendelse ved vanskelig kontrollerbar epilepsi. Nitrazepam er et såkalt nitrobenzodiazepin, et nitrogenoksidert derivat av klonazepam, noe som i hovedsak betyr at stoffet er mer skadelig for leveren enn andre vanlige benzodiazepiner. Risikoen for kronisk benzodiazepinforgiftning er derfor større ved bruk av dette benzodiazepinet enn andre lignende benzodaizepiner.

Nitrazepam er et B-preparat (sterktvirkende middel) som kun kan administreres av lege eller psykiater. Misbruk av dette stoffet forekommer. Men har noe større misbrukspotensiale enn de mest hyppige utskrevne sovemidlene zopiklon (Imovane) og zolpidem (Stilnoct).

Utskrivningen av nitrazepam har økt noe etter at flunitrazepam (Rohypnol) ble avregistrert i Norge.

Bivirkninger og toksisitetRediger

Man kan oppleve en rekke bivirkninger ved bruk av nitrazepam, de fleste er doserelaterte og vil forverres samtidig med toleranseutvikling. De vanligste bivirkningene er døsighet, ataksi, konsentrasjonsvansker, svimmelhet, økt appetitt og hangover-følelse dagen etter inntak. Mindre sjeldne og svært sjeldne bivirkninger er hodepine, utslett på kroppen, påvirkning av åndedrettsfunksjonen, hallusinasjoner, euforisk følelse og depresjon. Forgiftning og dødsfall ved bruk av nitrazepam alene er svært sjeldent registrert, muligheten er der men det skal store doser til for å gjøre det dødelig. Ved lettere eller moderate forgiftninger er det vanlig å oppleve antoregrad amnesi, andre hukommelsesforstyrrelser og langvarighet av de vanlige bivirkningene. I kombinasjon med alkohol eller andre sedative stoffer øker muligheten betraktelig for livstruende tilstander som respirasjonsdepresjon, delirium og nevrologiske skader.

Toleranse og abstinenserRediger

Ved hyppig eller langvarig bruk av nitrazepam vil toleransenivået ovenfor stoffets egenskaper utvikles, dette gjelder forholdsvis også for alle andre benzodiazepiner og benzodiazepin-lignende legemidler. Bruker man nitrazepam hver dag utviker man farlig raskt toleranse, det kommer etter ca én uke og nivået øker helt til man slutter med den hyppige bruken. Dette gjør at man krever støre og større doser og effektene blir gradvis svakere. Om man bruker stoffet hver dag i over tre uker eller lengre vil man kunne oppleve både fysiske og psykiske abstinenser ved rask seponering eller brå slutt på medisinen. De vanligste abstinenssymptomene er videre eller forverret søvnløshet, muskelspasmer og skjelvninger, kvalme og oppkast, angst og depresjoner, i de verste tilfeller panikk og kraftige epileptiske anfall.

Farmakologiske egenskaperRediger

Nitrazepam (1,3-Dihydro-7-nitro-5-fenyl-2H-1,4- benzodiazepin-2-en) blir metabolisert i lever via cytokrom P450 familien (hovedsakelig enzym CYP3A4). Stoffet binder seg til GABAA reseptoren i sentralnervesystemet der det øker konsentrasjonen og forsterker effekten av GABA (γ-aminosmør-syre som er vår største og viktigste hemmende substans i hjernen). Stoffet er en full agonist ved GABAA som vil si at det innehar alle egenskapene som benzodiazepin, likevel er selektiviteten noe større ved reseptortype α1/α5 (som produserer de hypnotiske egenskapene) og stoffet er derfor best egnet som søvnmiddel. Effekten av Apodorm kan potenseres med f. eks. Ery-Max og andre legemidler som metaboliseres via CYP3A4

LitteraturRediger

  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4. 
  • Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.