Ninon de l’Enclos

(Omdirigert fra «Ninon de l'Enclos»)

Ninon de l'Enclos (dåpsnavn Anne de Lenclos; 10. november 162017. oktober 1705) var en fransk forfatter, fritenker, kunstmesen og kurtisane.[1]

Ninon de l'Enclos
Ninon de l'Enclos
Etsing av Antoine-Jean-Baptiste Coupé
Født10. november 1620
Paris
Død17. oktober 1705 (84 år)
Paris
BeskjeftigelseForfatter, kurtisane, mesén
Partner(e)François-Jacques d'Amboise
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
MorsmålFransk
SpråkFransk
Periode1600-tallet

Liv og virke

rediger

Hun var født som Anne de Lenclos i Paris, og hun ble kalt «Ninon» av sin far da hun var barn. I 1632 ble faren forvist fra Frankrike etter en duell, og da moren hennes døde ti år senere, gikk den ugifte Ninon i kloster, hvor hun var i rundt ett år.

Basert på hvordan hun levde resten av livet, er valget av et nonnekloster overraskende, men det var egentlig bare en del av den klare idé som drev hennes handlinger og hun var fast bestemt på å forbli ugift, uavhengig og å nyte gledene livet kunne by henne. For resten av livet forble hun ugift og uavhengig.

Kurtisane og forfatter

rediger

Tilbake i Paris, ble hun en populær figur i salongene, og hennes egen salong ble et senter for diskusjon og litterær kunst. Da hun var i begynnelsen av tredveårene var hun ansvarlig for å oppmuntre den unge Molière, og da hun døde testamenterte hun penger til sønnen til regnskapsføreren sin, en ni år gammel gutt som het François Marie Arouet, han skulle senere bli bedre kjent som Voltaire, slik at han kunne kjøpe bøker.

Det var i denne perioden at hennes liv som kurtisane begynte. Ninon hadde en rekke kjente og rike elskere, inkludert kongens fetter, Ludvig, Grand Condé; Gaston de Coligny og forfatteren La Rochefoucauld. Disse mennene ga henne ikke penger for livsopphold; hun var stolt av sin uavhengige inntekter. «Ninon hadde alltid en gruppe beundrere, men hun hadde aldri mer enn en elsker om gangen, og når hun ble trett av den nåværende, sa hun det rett ut og valgte seg en annen,» skrev Saint-Simon.[2]

Denne formen for levemåte (ikke så akseptert i de dager som det ville bli noen år senere) og hennes meninger om religion førte henne opp i problemer, og hun ble fengslet og satt i Madelonnettes kloster i 1656 etter befaling av Anna av Østerrike, dronning av Frankrike og regent for sin sønn Ludvig XIV. Ikke lenge etter fikk hun besøk av Christina, tidligere dronning av Sverige. Imponert skrev Christina til kardinal Mazarin på Ninons vegne og sørget for å få henne løslatt.

Hennes sterke ønske om å leve et godt liv uten religion ga hun blant annet uttrykk for i La coquette vengée fra 1659. Hun var også kjent for sitt vidd, blant hennes mange ord og uttrykk er «Det trengs mye mer intelligens for å elske enn for å kommandere armeer».

På slutten av 1660-tallet trakk hun seg tilbake fra kurtisanelivet og konsentrerte seg mer om sine litterære interesser. Hun levde til hun var over åtti år gammel og døde som en svært rik kvinne.

Ettermæle

rediger

Ninon de l'Enclos er en relativt uklar figur i den øvrige verden, men er langt bedre kjent Frankrike hvor hennes navn er assosiert med forstand og skjønnhet. Saint-Simon noterte at «Ninon skaffet seg venner blant de store hele livet, hadde vidd og intelligens nok til holde på dem, og samtidig, å holde dem på vennskapelig forhold til hverandre.» [3][4]

Dorothy Parker skrev diktet «Ninon De Lenclos [sic] On Her Last Birthday».[5]

Referanser

rediger
  1. ^ Duchêne, Roger (1984): Ninon de l'Enclos: La courtisane du grand siècle, Paris.
  2. ^ Saint-Simon (duc de), Louis de Rouvroy: Versailles: the court and Louis XIV, Harper & Row, s. 100
  3. ^ Saint-Simon (duc de), Louis de Rouvroy: Versailles: the court and Louis XIV, Harper & Row, s. 101
  4. ^ «Ninon De Lenclos, On Her Last Birthday». Arkivert fra originalen 6. september 2015. Besøkt 27. april 2014. 
  5. ^ «Ninon De Lenclos, On Her Last Birthday». Arkivert fra originalen 27. april 2014. Besøkt 27. april 2014. 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger