Nils Lauritz Wiborg

Nils Lauritz Wiborg (født 22. oktober 1814 i Drammen, død 26. januar 1872 i Lårdal) var ordfører fra 1857 til 1866 i Lårdal i Telemark, som nå er en del av Tokke kommune.[1]

Nils Lauritz Wiborg
Født22. okt. 1814Rediger på Wikidata
Død26. jan. 1872Rediger på Wikidata (57 år)
Embete
  • Ordfører i Tokke Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Wiborg giftet seg i 1847 med Henriette Dorothea Florentz, datter av fogd Marcus Henrik Florentz, stortingsrepresentant i 1814. Ekteparet fikk syv barn.[2]

Nils Lauritz Wiborg flyttet til Lårdal fra Drammen og åpnet landhandel der i 1845. I 1846 søkte han Lårdal herredsstyre om bevilling til å selge brennevin i sin landhandel, men søknaden ble avslått fordi han i 1845 hadde hatt bevilling for brennevinssalg og dette på en eller annen måte hadde falt uheldig ut. I herredsstyrets protokoll fra møtet 4. november 1846 står det: «Da erfaring for det skadelige i udsalg i stort og smått ligger forsamlingen saa nær efter det i forrige aar udsalg av brennevin fra dette sted, kan forsamlingen paa ingen maade tilraade denne handel for Wiborgs vedkommende.»[3][4]

Wiborg eide på et tidspunkt flere eiendommer i Lårdal, og var bosatt på eiendommen Trisæt. I Laurdal herredsstyres protokoller står det anført på datoen 18. januar 1854 at Nils Wiborg har opprettet sagbruk.[5] Som trelasthandler gjorde han blant annet to forretningsreiser til London.[6] I forbindelse med at han planla å opprette en ny landhandel i nabokommunen Mo søkte han formannskapet i Lårdal om en attest. Formannskapet ga ham 23. februar 1857 følgende attest: "I den tid hr. Wiborg har været bosat og virket her i distriktet som landh. i omtrent 12 aar, har det vist seg at han er en særdeles dyktig og forstandig handelsmand orntenlig og paalitelig i alle maader, ligesom en human og retskaffen mand."[7]

I 1850 var han innvalgt som medlem av Laurdal herredsstyre.[8] Den 16. november 1855 valgte herredsstyret ham til varaordfører.[9] I 1857 ble han ordfører. Som ordfører behandlet han blant annet mange veisaker. Mens han satt som ordfører ble Øyfjell sogn overført til Rauland kommune ved kongelig resolusjon av 2. oktober 1859.[10]

Nils Wiborg var sammen med en sakfører Florentz, som trolig er hans svoger Mathias Andreas Florentz[11], dommer ved det første premieskirennet som ble arrangert i Norge. Det fant sted på Høydalsmo den 6. februar 1866, og den senere verdenskjente skipioneren Sondre Norheim skal ha kommet på 4.-plass i dette rennet.[12]

Referanser rediger

  1. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 54. 
  2. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 250. 
  3. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 55. 
  4. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 60. 
  5. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 61. 
  6. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 55. 
  7. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 62. 
  8. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 61. 
  9. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 62. 
  10. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 55. 
  11. ^ Loupedalen, Torjus (1956). Ættesoga. Kviteseid: Kviteseid kommune. s. 130. 
  12. ^ Bakken, Olav (1978). Lårdalssoga. Sogenemnda for Lårdal. s. 160. 

Eksterne lenker rediger