Nikolaos Mystikos

(Omdirigert fra Nikolaus I (patriark))

Nikolaos I, kalt Mystikos (gresk: Νικόλαος Α΄ Μυστικός, Nikolaos I Mystikos; født 852; død 11. mai 925) var patriark av Konstantinopel fra mars 901 til februar 907, og fra mai 912 til sin død i 925.

Nikolaos Mystikos
Nicholas Mystikos.jpg
Født852Rediger på Wikidata
KonstantinopelRediger på Wikidata
Død15. mai 925Rediger på Wikidata
KonstantinopelRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Prest, filosofRediger på Wikidata
Embete
Nasjonalitet ØstromerriketRediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nikolaos ble født på den italienske halvøy. Han ble venn med patriark Fotios I av Konstantinopel. Etter Fotios' avsettelse i 886 falt han i unåde, og trakk seg tilbake til et kloster. Keiser Leo VI den vise hentet ham tilbake fra klosteret og gjorde ham til mystikos, en verdighet som innebar at han ble enten keiserlig sekretær eller fikk en høy stilling i rettsapparatet.

Første gang patriarkRediger

1. mars 901 ble han valgt til patriark. I den funksjonen nektet han keiser Leo VI et fjerde ekteskap og engasjerte seg slik forgjeves i den den såkalte tetragamistriden mot ham.

Med sine mange ekteskap hadde keiser Leo utløst noe av en skandale[1] som toppet seg i tetragamistriden. Den første hustruen, som Leo hadde måttet gifte seg med, døde i 897. Han hadde deretter giftet seg med Zoë Zautzina, datteren til hans rådgiver Stylianos Zautzes, men så døde hun i 899. Etter det andre bryllupet utmyntet Leo tittelen Basilopator (Keiserens far) for sin svigerfar. Etter Zoës død var det ham forbudt å gifte seg en tredje gang, men det gjorde han likevel. Denne hustruen døde imidlertid i 901.

I stedet for å inngå et fjerde ekteskap - noe som ifølge patriark Nikolaos ville ha vært en enda mer alvorlig synd enn det tredje, foretrakk Leo å ta Zoë Karbonopsina til konkubine. Han fikk kirkens tillatelse til å gifte seg med henne da hun fødte ham en sønn i 904, men da med den klausul at han ikke legitimerte henne som keiserinne.

Nikolaos ble presset til å døpe Leos sønn fra det forbudte ekteskapet. Deretter, i 907, ble han avsatt, og etterfulgt av Euthymios. Han ble forvist til et kloster han selv hadde grunnlagt, Galakrenai nær Khalkedon. Der skulle han senere få sitt siste hvilested. Nikolaos anså sin avsettelse som urettmessig og kontaktet pave Sergius III for bistand i sin strid.

Annen gang patriarkRediger

Da keiser Leos bror Alexander ble keiser i 912, ble Nikolaus hentet tilbake og gjeninnsatt, og kort før Alexanders død allerede i 913 innsatt i det syv medlemmer store regentskapet for Konstantin VII. Regentstyret slo ned et forsøk på militærkupp av general Konstantin Dukas.

Patriark Nikolaos ble snart den reelle leder av regentstyret. Han inngikk en upopulær fred med bulgarene og kronet deres hersker Simeon til «Basileus (keiser) av Bulgaria». I 914 ble han avsatt som regent av keiser Leos enke Zoe Karbonopsina, men fikk lov til å fortsette som patriark til sin død.

I den ortodokse kirke æres han som hellig med minnedag 16. mai.

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Tougher, Shaun (1997): The Reign of Leo VI. (886–912). Leiden u. a., S. 133ff.

Eksterne lenkerRediger