Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland
Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland (russisk: Цесаревич Николай Александрович Романов; født 20. september 1843 i Tsarskoje Selo, død 24. april 1865 i Nice) var storfyrst, og sønn av Aleksander II av Russland (1818-1881) og hans ektemake Marie av Hessen-Darmstadt, Maria Aleksandrovna.
| Nikolaj Aleksandrovitsj av Russland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. sep. 1843[1][2][3] Tsarskoje Selo[2] Pusjkin[4] | ||
| Død | 12. apr. 1865[1][5][6][7] (21 år) Nice[2][3] | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat, offiser | ||
| Far | Aleksander II av Russland[1][3][2] | ||
| Mor | Maria Aleksandrovna[2] | ||
| Søsken | 11 oppføringer
Jekaterina Jurjevskaja
Aleksandra Aleksandrovna av Russland Olga Aleksandrovna Jurjevskaja Maria Alexandrovna av Russland Aleksander III av Russland[5] Sergej Aleksandrovitsj Romanov Georgij Aleksandrovitsj Jurjevskij Vladimir Aleksandrovitsj av Russland Aleksej Aleksandrovitsj av Russland Pavel Aleksandrovitsj av Russland Jevgenij Ivanovitsj Aleksejev | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Gravlagt | Peter- og Pauluskatedralen | ||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Storkors av Æreslegionen Sankt Stefans orden | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Biografi
redigerFamiliebakgrunn
redigerNikolai blev født som det nest eldste barn og eldste sønn av den russiske tronarving. Hans farfar var keiser Nikolaj I av Russland. Bedstefaren var så glad for den nye arving at han lot alle sine sønner knele ved vuggen og love den nyfødte storfyrste deres troskap.
Ungdom
rediger
Som eldste sønn fikk han en gedigen tronfølgerutdennelse og viste seg tidlig å være svært begavet. Han var dessuten kultivert og dannet, og han var hele familiens yndling. I pakt med foreldrenes ønske fikk utdannelsen en utpreget liberal tone, slik at han i framtiden skulle kunne bli en moderne monark.
Han ble oppdratt sammen med sin bror, den senere keiser Aleksander III av Russland.
Nikolaj havde sin første offisielle opptreden som 13-årig som gudfar ved sin yngre brors dåp.
Da Nikolaj blev 18 år ble han av keiser Aleksander sendt ut på en større reise i det russiske rike, ettersom faren mente han skulle kjenne sitt folk. Disse reiser og det rå klima de fanbt sted i trettet Nikolaj, som hadde svakelig helbred. Han klagde over ryggsmerter. Legene kunne ikke å enes om hva som var problemet. Noen mente at haqn hadde skadet virvelsøylen etter et fall fra hesten. Andre formodet revmatisme. Uten noen nærmere diagnose sendte man ham til et det nederlandske sjøbad Scheveningen. Trass i medikamenter og massasjer forverret smertene seg fra dag til dag, til Nikolaj ikke lenger kunne stå oppreist skikkelig. Legene sendte ham videre til Nice. Da han ankom dit i november 1863, var han bare hud og knokler og kunne knapt bevege seg. Dessuten stilte man diagnosen tuberkulose.
Forlovelse
rediger
Så i 1864 ble Nikolaj sendt av sted på en større dannelsesreise i Europa, der han avla besøk ved de forskjellige kongelige og fyrstelige hoff. Et av målene var å finne en brud, og en av kandidatene var prinsesse Dagmar av Danmark. Hun var datter av kong Christian IX av Danmark og dronning Louise av Hessen.
Nikolaj ankom til Fredensborg slott i løpet av sommeren, der den danske kongefamilie opholdt seg. Nikolaj hadde aldri møtt Dagmar, men hadde i en årrekke samlet på fotografier av henne, og begge familier ønsket ekteskapet.
Selv skrev Nikolaj til sin mor:
- Jeg kom her som i en feber (...) Jeg kan ikke beskrive for deg hva som kom over me, da vi nærmete oss Fredenborg og jeg endelig så den søte Dagmar. Hvordan kan jeg beskrive det? Hun er så smukk, direkte, intelligent, erfaren, og allikevel sjenert på samme tid. Hun er enda smukkere i virkeligheten enn på de bilder vi har sett til nå.
Forlovelsen ble kunngjort på Bernstorff slott og Nikolaj reiste videre.
Alt pekte mot bedre tider for ham, hadde det ikke vært for hans skjøre kroppskonstitusjon.
Sykdom, død og begravelse
redigerHan var feilaktig diagnosisert som lidende av reumatisme, men det viste seg å være hjernehinnebetennelse. Hans helbred ble hurtig forverret, og han ble sendt til Nice i Frankrike på grunn av klimaet. Det viste seg imidlertid hurtig at det ikke var noe håp om helbredelse, og hans familie samt Dagmar kom til Nice for å være sammen med ham. Noen fortalte at den døende Nikolaj la sin bror Aleksanders og Dagmars hender sammen og uttrykte et ønske om at de ville bli gift. Som senere skjedde.
Nikolai døde 21 år gammel. Han ble brakt til Russland med fregatten Aleksander Nevskij og ble begravd i St. Petersburg i Peter-og Paul-katedralen, Romanovfamiliens begravelseskirke.
Ettermæle
redigerDen russiske keiserfamilie bygget et kapell på det sted der Nikolai døde, og 1903-1913 ble en ortodoks kirke, den russiske kirke i Nice, bygd i nærheten.
Hans bror Aleksander oppkalte sin eldste sønn, den senere keiser Nikolaj II av Russland, etter Nikolaj. Nikolajs mor kom seg etter sigende aldri over sin ynglingssønns død.
Referanser
rediger- ^ a b c ЭСБЕ / Александр II[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e RBS / Nikolaj Aleksandrovitsj[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c ЭСБЕ / Николай Александрович[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2012677873, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b ESBE / Alexander III[Hentet fra Wikidata]
- ^ RBS / Nikolaj Aleksandrovitsj, «... скончался 12 апреля, 1865 г. в Ницце.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ ЭСБЕ / Николай Александрович, «Скончался 12 апр. 1865 г. в Ницце, после продолжительной болезни.»[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) Nicholas Alexandrovich of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons