Nikolai von Glehn

Nikolai von Glehn
Glehn.gif
Født16. juni 1841Rediger på Wikidata
JälgimäeRediger på Wikidata
Død7. september 1923Rediger på Wikidata (82 år)
Ouro FinoRediger på Wikidata
Utdannet ved Det keiserlige universitet i DorpatRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Arkitekt, grunneierRediger på Wikidata
Nasjonalitet Estland, Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata

Alexander Nikolai von Glehn (russisk: Александр Николай фон Глен; født 16. julijul./ 28. juli 1841greg. i landsbyen Jälgimäe i Saku i Estland i Tsarrussland; død 7. september 1923 i Ouro Fino i Minas Gerais i Brasil) var en tyskbaltisk godsherre og arkitekt.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Nikolai von Glehn var sønn av godsherren Peter von Glehn (1796–1843), som i 1821 kjøpte godset Jälgimäe, og hans hustru Auguste Caroline Marie født Burchart von Bellavary (1814–1862), som drev apotek i Reval. Hans eldste bror, Peter von Glehn (1835–1876), var forskningsreisende og botaniker.

Nikolai von Glehn studerte økonomi, medisin, filosofi og arkitektur ved Universitetet i Dorpat og i Tyskland.

GodsherreRediger

Glehn giftet seg i 1866 med Caroline Henriette Berg (1847–1896). Han drev godset som han hadde arvet av sin far, sør i Reval og grunnla i 1878 bosettingen Nõmme for bygging av datsjaer ved en holdeplass på jernbanelinjen fra Reval til Paldiski som var bygd i 1872 nord på godset.[1] I 1917 fikk Nõmme stedsrettigheter og i 1926 byrettigheter, og ble slått sammen med Tallinn i 1940.

Han tegnet og bygde også det landlige herrskapshuset Hohenhaupt, som straks ble bedre kjent som Glehns borg. Hovedbygningen, borgen, ble ferdigstilt i 1886 og var omgitt av en park med et palmehus (1900–1910), et observatorium (1910, nå Observatorium Tallinn), en miniatyrborg for barna hans og Glehns skulpturer Kalevipoeg og Krokodil (1908). Som arkitekt ble han sammenlighet med Antoni Gaudí. Etter hustruens død anle han en gravlund, Glehn'scher Friedhof, der også to tidlig døde barn av hans sønn Manfred ble begravet.

Etter oktoberrevolusjonen emigrerte Glehn i 1918 til Tyskland og i 1922 til Brasil, ettersom hans sønn Manfred von Glehn (1867–1924) av helsegrunner burde til et varmt klima.

Den 12. november 2011 ble et minnesmerke, en skulptur av Nikolai von Glehn laget av Seaküla Simson, innrettet ved en forgjengerbro i sentrum av Nõmme.

VerkerRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Heinar's Website: Nõmme Arkivert 20. april 2019 hos Wayback Machine. (lest 19. januar 2016).