Nikkers

type knebukse

Nikkers, også skrevet knickers, er en type knebukse som særlig brukes til sports- og fritidsaktiviteter. Typisk for nikkersen er at den ender sammensnørt under kneet med strikk, snøring eller spenne. Beina på nikkers er relativt vide og samlet nederst, slik at de ender i en slags poseform. Vidden er avhengig av klesmoten. Blir beina trange eller rette uten sammensnøring, som en kan se på malerier fra rokokkotidens adelsmiljøer eller i guttemoten på 1800- og tidlig på 1900-tallet, kalles buksemodellen gjerne knebukse. Nikkerser kan også betegne skibukser som rekker lenger ned på beina.[1]

Fransk klatrer iført nikkers, en type praktiske knebukser til fritidsbruk.

Historikk

rediger
 
Milorg-fenrik Terje Rollem iført karakteristiske nikkers og selbustrømper overtar Akershus festning av Wehrmacht-major Josef Nichterlein 11. mai 1945, få dager etter frigjøringen etter krigen. Nichterlein er uniformert i ridebukser og skaftestøvler.

Ordet nikkers er en forkortelse av det engelske knickerbockers, egentlig en betegnelse for etterkommere av nederlandske innvandrere i New York;[2] Knickerbocker er et nederlandsk etternavn som tidlig på 1800-tallet skal ha blitt brukt som kallenavn for «gammeldags, nederlandskættet aristokrat med umoderne langpipe og knebukser» i New York. Nederlenderne kalte for øvrig buksene buck hose, «hoser av bukkeskinn», som ble slått sammen til buxe og vårt bukse.

Nikkers var vanlig i bruk for norske menn under andre verdenskrig og oppover mot 1960-årene, spesielt til sportslige vinteraktiviteter. Det var da vanlig med tykke knestrømper av ull som tilbehør. Dersom en skulle på skitur, hørte også skigamasjer med til utstyret. Blant unge på slutten av 1950-årene ble strekkbuksen, en type som minner om de franske pantalongene fra tidlig på 1800-tallet, favoritt i løypa etter at den slo gjennom som plagg for norske og utenlandske skihoppere og -løpere.

Eplenikkers er en type lange, poseformede nikkers som tidligere var populære fritidsplagg for aktive menn og kvinner. Disse ble blant annet brukt når en spilte golf, og da særlig på 1930-tallet.

Se også

rediger

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger