Åpne hovedmenyen
Nie Yuanzi
Født1921
Hunan
Beskjeftigelse Akademiker, selvbiograf
Nasjonalitet Kina

Nie Yuanzi (kinesisk: 聂元梓, pinyin: Niè Yuánzǐ, født 5. april 1921 i Huaxian i provinsen Henan i Kina) er en kinesisk akademiker som underviste i filosofi ved Pekinguniversitetet. Hun er først og fremst kjent for sin veggavis av 25. mai 1966, der hun kritiserte Pekinguniversitetet for å være ledet på av «bourgeoisiet». Dette var en viktig faktor for utløsningen av kulturrevolusjonen.[1]

Nie Yuanzi ble født nord i Henan, men hadde mye av sin ungdom i Kaifeng og så i Taiyuan. Hun fikk i 1965 ansettelse ved Pekionguniversitetet.

En bakgrunn for hennes engasjement i 1966 var at hun lå i en tung konflikt med universitetets rektor, Lu Ping; hun ble derfor innordnet som særlig venstreradikal. Det var sjefen for de kinesiske hemmelige tjenester Kang Sheng og hans hustru Cao Yiou som i mai fikk anstiftet henne til å skrive veggavisen, der hun kalte kolleger for «svarte antipartigangstere». Mao Zedong sørget deretter for at innholdet ble gjort kjent over hele landet gjennom avisen Folkets Dagblad – han kalte veggavisen for «det første marxistiske dazibao i Kina».

Under kulturrevolusjonen var Nie leder for revolusjonskomiteen ved Pekinguniversitetet; hun tilhørte et eldre og utypisk skikt blant rødegardistene, som for det meste var rundt 20 år gamle.

Til å begynne med støttet hun forfølgelsene av andre akademikere, men hun begynte etterhvert å få sine tvil til kulturrevolusjonen og prøvde, uten hell, å kvitte seg med den lederstilling hun hadde fått blant Beijings rødegardister.

I slutten av 1968 ble hun tatt i forvaring. Etter kulturrevolusjonens endelige avslutning gikk Kinas nye leder Deng Xiaoping personlig inn for at Nie skulle stilles for retten. Hun ble dømt til ti års fengsel (allerede hadde hun vært i forvaring i åtte år). Den lange straffen skyldes at Deng var overbevist om at Nie personlig var ansvarlig for tortureringen av hans sønn Deng Pufang.

Hun har senere (2006) gitt uttrykk for sterk kritikk av det kinesiske styre og gått inn for større ytringsfrihet.[2]

ReferanserRediger

LitteraturRediger

  • Yan Jiaqi og Gao Gao: Turbulent Decade: A History of the Cultural Revolution. Honolulu 1996, s. 40ff
  • Benjamin Yang: Deng – A political biography. New York 1998 ISBN 1-56324-722-4, s. 215