Nišava

elv i Bulgaria og Serbia

Nišava (bulgarsk og serbisk: Нишава) er en elv til i Bulgaria og Serbia. Den er en høyre sideelv til Južna Morava (Sør-Morava), og med en lengde på 218 kilometer er den blant de lengste og største sideelvene til denne.

Nišava
Нишава
Klisura.jpg
Elven i Sićevo-juvet i det østlige Serbia.
LandBulgaria Bulgaria
Serbia Serbia
Lengde218 km[1]
Nedbørfelt3 950 km²
Middelvannføring36 /s
StartDe vestlige Balkanfjellene
  – Høyde1 740 moh.
  – Koord.   Cyan pog.svg43°10′06″N 23°03′51″Ø
MunningSamløp med Južna Morava
  – Høyde173 moh.
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg43°22′14″N 21°46′09″Ø
Sideelver
  – HøyreTemštica
  – VenstreJerma
VassdragDonau
  – ProgresjonJužna Morava → Velika Morava → Donau → Svartehavet
Nišava ligger i Serbia
Nišava
Nišava
Nišava (Serbia)

Nišavas kilde ligger i det vestlige Bulgaria, nær landsbyen Gintsi øst for fjellet Kom i Balkanfjellene. Kilden ligger nær grensen til Serbia, som den flyter inn i etter 67 kilometer gjennom bulgarsk territorium. Elven mottar ingen større sideelver på denne strekningen.

Siden elven renner gjennom Gintsi er det øvre løpet av elven kjent som Ginska (Гинска). Den renner først mot sør, snur deretter skarpt mot vest inn i Godech-dalen, passerer så Razboishte og danner deretter et juv. Etter juvet når elven Kalotina, en viktig grensestasjon ved den bulgarsk-serbiske grensen (Kalotina-Gradina), og fortsetter mot vest inn i Serbia.

De resterende 151 kilometerne flyter Nišava hovedsakelig i en vestlig retning og passerer Dimitrovgrad, Pirot, Bela Palanka, Niška Banja og Niš; en av de største byene i Serbia. 10 kilometer etter Niš løper Nišava sammen med Južna Morava. Etter Niš' raske vekst de siste tiårene er nå elvens bredder urbanisert nesten helt til munningen.

Nišava er ikke seilbar.

Nišavadalen er del av en naturlig transportrute som fra antikken av har forbundet Europa og Asia. Denne ruten følger dalene til Morava, Nišava og Maritsa og videre til Konstantinopel, dagens Istanbul. Både veien Beograd–Sofia–Istanbul og jernbanen følger denne ruten.

ReferanserRediger

  1. ^ «Statistical Yearbook» (PDF). Statistical Office of the Republic of Serbia. s. 16. Besøkt 7. november 2020. 

Eksterne lenkerRediger