Velika Morava
Velika Morava («Store Morava», serbisk: Велика Морава – Velika Morava, i tysk språkområde også kalt Große Morava) er en sideelv til Donau langs høyre bredd og den dominerende elven i det østlige Serbia.
| Velika Morava | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Serbia | ||
| Lengde hovedløp | 185 km[1] | ||
| Lengde totalt | 493 km[2][a] | ||
| Nedbørfelt | 37 444 km² | ||
| Middelvannføring | 255 m³/s | ||
| Start | Stalac (samløp Vest-Morava og Øst-Morava) | ||
| – Høyde | 132 moh. | ||
| – Koord. | 43°41′59″N 21°24′15″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Zapadna Moravas kildelv Golijska Moravicas kilde[b] | ||
| – Koord. | 43°27′07″N 20°09′24″Ø | ||
| Munning | Samløp med Donau øst for Smederevo | ||
| – Høyde | 65 moh. | ||
| – Koord. | 44°42′49″N 21°02′15″Ø | ||
| Vassdrag | Donau | ||
| – Progresjon | Donau → Svartehavet | ||
 Moravas nedbørfelt | |||
 Velika Morava 43°42′00″N 21°24′16″Ø | |||
Geografi rediger
Morava oppstår ved sammenløpet av Zapadna Morava (Vest-Morava) og Južna Morava (Sør-Morava) ved Stalac sør for Varvarin. Etter 185 kilometer munner den ut i Donau øst for Smederevo. Den største byen ved bredden av Morava er Cuprija.
Morava løper på sin vei nordover gjennom et bredt og tett befolket område. Før reguleringen, som begynte i 1966, besto elvens løp av en rekke elvesvinger og var derfor atskillig lengre enn i dag. De elvestrekninger som nå er avgrenset fra elven gjennom naturlige og kunstige landinnvinninger, kalles moravišter.
Minst tre tilførselselver til elven kalles Moravica (lille Morava). Den største av dem har også gitt navn til en serbisk kommune.
Den lengste sideelven til Morava er Jasenica (79 km). Andre sideelver er stort sett kortere enn 50 km. Sideelver fra høyre er: Jovanovačka reka, Crnica, Ravanica, Resava og Resavica (eller Resavčina). Fra venstre kommer det flere elver bl.a. Kalenićka reka, Lugomir, Belica River, Lepenica, Rača, og Jasenica.
Skipstrafikk rediger
Morava er ikke lenger brukbar for skipstrafikk. De tidligere planene for en slik utnyttelse er foreløpig lagt til side som følge av landets vanskelige økonomiske situasjon.
Kultur rediger
Morava blir som følge av sin kulturelle betydning beskrevet i en rekke sanger og dikt. Romerne kalte elven Margus. I Peter Handkes bok Die morawische Nacht (2008) spiller elven en viktig rolle.
Elvesystemet Morava rediger
Nedbørfeltet til Morava utgjør ca. to femdeler av Serbias territorium.
Vest-Morava (serbiske Morava) som er den venstre kildeelven, er 308 kilometer lang og har et nedbørfelt på 15 840 km²
Sør-Morava (bulgarske Morava) som er den høyre kildeelven, har sin kilde i Makedonia er 295 kilometer lang og har et nedbørfelt på 15 469 km².
Fotnoter rediger
Referanser rediger
- ^ «Statistical Yearbook» (PDF). Statistical Office of the Republic of Serbia. 2017. s. 16. Besøkt 24. mai 2020.
- ^ «Velika Morava | Turizam u Srbiji» (engelsk). Besøkt 23. mai 2020.
Eksterne lenker rediger
- (en) Great Morava – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
