Nevrorefleksologi
Nevrorefleksologi betyr læren om nervesystemets reflekser. Det er en alternativ behandlingsform som er utviklet i Norge siden 90-tallet. Ved å stimulere punkter i huden hevder en nevrorefleksolog å kunne påvirke kroppens funksjoner via nervesystemet. Det finnes ikke pålitelig dokumentasjon på at nevrorefleksologi har noen effekt.
Historie rediger
Kåre Nordanger (f. 1958) regnes som grunnlegger av nevrorefleksologien. Han har sin bakgrunn som ingeniør ved Statens Kartverk og som soneterapeut fra Axelsons Institute i 1987.
Gjennom sitt arbeid som terapeut mente Nordanger å ha oppdaget at det fantes systemer på andre kroppsdeler enn det han hadde lært i soneterapien. På 90-tallet startet han arbeidet med å forsøke å kartlegge disse systemene og i 1995 etablerte han skolen Medika Nova som utdanner nevrorefleksologer. Nordanger har også etablert kimbladteorien og systemteorien til nevrorefleksologien. Gjennom Medika Nova og miljøet rundt skolen har faget nevrorefleksologi fortsatt utviklingen. [1]
Behandlingsmetode rediger
En nevrorefleksolog mener å kunne stimulere punkter i huden som påvirker kroppens funksjoner via nervesystemet.[2] Med ulike teknikker jobber man systematisert på hele kroppen med tanke på å stimulere blant annet blod- og lymfesirkulasjon, muskulatur, skjelett og bindevev, organer, hormoner og nerver. Nevrorefleksologene mener å kunne finne årsaken til pasientenes plager og tenker at årsaken kan ligge et annet sted i kroppen enn det symptombildet tilsier.
I nevrorefleksologien brukes tre typer arbeidsteknikker:
- trykk/massasje/strykning
- skraping
- bindevevsmassasje
I nevrorefleksologien finnes tre grunnbehandlinger[3]:
1. Bekkenbehandling rediger
I nevrorefleksologi mener man at muskulatur i bekkenet, spesielt psoas major, iliacus, piriformis og utadrotatorene er hovedårsaken til plager i bevegelsesapparatet som ryggplager, skulderplager og kneplager. Ved bekkenbehandling vil en nevorefleksolog i hovedsak behandle punkter på føttene, setet og i magen.
2. Vagusbehandling rediger
I nevrorefleksologi mener man at Nervus vagus, hjernenerve 10, er involvert i en rekke plager som blant annet indre uro, mage-/tarmproblemer, hjertebank, stress og søvnproblemer. Ved en vagusbehandling vil en nevrorefleksolog i hovedsak behandle punkter på underarmer, mage og ører.
3. Lymfebehandling rediger
I nevrorefleksologi mener man at et dårlig fungerende lymfesystem kan gi plager som for eksempel: hodepine, immunproblematikk, treg mage og stiv nakke/skuldre/rygg. Ved en lymfebehandling vil en nevrorefleksolog behandle legg og fot.
Kimbladteorien rediger
Nevrorefleksologiens kimbladteori tar utgangspunkt i at hud og nervesystem blir dannet fra det samme kimbladet - ektodermen, i embryonalperioden av fosterutviklingen[4][5]. Kimbladteorien går ut på at koblingen mellom hud og nervesystem fortsetter ut i det fødte mennesket og at man gjennom systematisk stimuli av områder i huden kan sende signaler til en spesifikk del i kroppen via nervesystemet. Påstanden er at man dermed kan påvirke alle kroppens bestanddeler og funksjoner, samt nervesystemets kontroll over organismens utvikling og vedlikehold.[6]
Mens det er vitenskapelig etablert at hud og nervesystem blir dannet fra det samme kimbladet, finnes det ingen dokumentasjon på at en slik kobling opprettholdes etter svangerskapet.
Nevrorefleksologiens systemteori rediger
Nevrorefleksologiens systemteori hevder at hele kroppen danner punktsystemer på alle kroppsdeler og at hver kroppsdel har sin egenskap.[7]
Nevrorefleksologene mener at man ved stimuli av:
- fot påvirker tverrstripet muskulatur, arteriell blodsirkulasjon og sensorisk/motorisk nervesystem
- legg påvirker glatt muskulatur, venøs blodsirkulasjon og lymfesirkulasjon
- lår påvirker slimhinner, hud og spinalvæske
- kropp (torso) påvirker organer, skjelett og benmarg
- hånd påvirker hjernenervene og sensorisk/motorisk nervesystem
- underarm påvirker det autonome nervesystem
- overarm påvirker det enteriske nervesystem
- øret påvirker hele nervesystemet
Effekt rediger
Det er ikke vitenskapelig dekning for å hevde at nevrorefleksologi har effekt utover placebo. Forklaringsmekanismene som benyttes går på tvers av etablert viten om menneskets nervesystem.
Utdanning rediger
Medika Nova er eneste tilbyder av studium i nevrorefleksologi. Utdanningen er et 2-årig deltidsstudium og inntakskrav er generell studiekompetanse. Studiet inneholder grunnleggende opplæring i anatomi, fysiologi og patologi i tillegg til nevrorefleksologi. Studiet er godkjent av Refleksologforeningen.[8]
Litteratur rediger
- Kåre Nordager: Refleksologi studiet. 2017. Trykt, heftet. ISBN 978-82-303-3777-6
Referanser rediger
- ^ «Om nevrorefleksologi - Medika Nova». Besøkt 06.04.2020.
- ^ «Stimulerer nervesystemet - Refleksologforeningen». Besøkt 06.04.2020.
- ^ Refleksologforenigen (29.03.2019). «Refleksologforeningens vedtekter» (PDF). Refleksologforeningen. Besøkt 06.04.2020. «I nevrorefleksologi finnes 3 grunnbehandlinger; psoasbehandling, lymfebehandling og vagusbehandling.»
- ^ Britt-Ingjerd Nesheim (13.02.2009). «Store medisinske leksikon». Universitet i oslo. Besøkt 06.04.2020. «Fra ektodermen dannes for eksempel huden med hår, negler, svette- og talgkjertler, øyets linse og netthinne, tannemaljen, det ytre øre og deler av det indre øre, sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg), det autonome nervesystem, de perifere nerver, binyremargen og hypofysen.»
- ^ Britt-Ingjerd Nesheim (13.02.2009). «Fosterutvikling - Embryonalperioden - SML». Store medisinske leksikon. Besøkt 09.04.2020. «I den følgende perioden, embryonalperioden, anlegges fosterets organsystemer ved en komplisert serie av vekstprosesser. (...) Ved foldingen kommer de tre kimbladene til å danne tre rør utenom hverandre: et hudrør av ektoderm, et kroppshulerør av mesoderm og innerst et tarmrør av entoderm. I ektodermen dannes ytterligere et fjerde rør, nevralrøret, som utvikler seg til nervesystemet.»
- ^ «Nevrorefleksologiens teorigrunnlag - video». Refleksologforeningen. 03.12.2018. Besøkt 06.02.2020.
- ^ «Refleksologforeningens vedtekter §2» (PDF). Besøkt 06.04.2020.
- ^ «Om skolen - Medika Nova». Besøkt 06.04.2020.