Nerskogen

bygd i Rennebu kommune

Nerskogen er en fjellbygd i Rennebu kommune i Trøndelag. Stedet ligger ved fylkesvei 512, 30 km fra Berkåk.

Nerskogen
LandNorges flagg Norge
Høyde o.h.727 meter
Kart
Nerskogen
62°46′58″N 9°36′29″Ø

Turisme rediger

Nerskogen har skianlegg med alpinbakke og godt preparert løypenett for turer sommer og vinter. Hyttegrend og innfallsport til Trollheimen.

Overnattingsstedet Fjellheim ble bygd i 1939, og fungerte i flere år som skole og forsamlingshus i grenda. I 1983 ble Fjellheim modernisert og påbygd, og kan i dag tilby 24 sengeplasser, spisesal og salonger.

Gården Bakkli tilbyr overnatting i det gamle våningshuset, og selger og brukskunst

Historie rediger

For snart 80 år siden startet bureisinga på Nerskogen.

I 1927 flyttet en ung familie til Gregosen på Nerskogen. Dette var oppdalingen Halvar Engelsjord, kona Elen og deres tre barn Anna, Klara og Martinus. Disse var de første fastboende på Nerskogen. Ved Gregosen står en stein til minne om dette. Familiens første bosted er også bevart.

Først i 1930 kom 5 oppdalinger og 4 rennbygger til Nerskogen. Dette var også unge folk som tok til med villmarka. Det var dårlig vegsamband til bygdene Rennebu og Oppdal.

I de vanskelige 1930-åra var Ola Røkke sogneprest i Rennebu. Han kom med i det sosiale arbeidet i bygda, og så med Nerskogen muligheter for å hjelpe arbeidsløse til hjem og arbeid og han la her ned et stort og fortjenestefullt arbeide. Det som måtte til var en ny vei til Nerskogen. Sogneprest Røkke var utrettelig i sitt arbeid for bureisinga på Nerskogen. På hans initiativ tok arbeidsfylkingen i 1933 til med å bygge vei fra Grindal i Rennebu. Det var arbeidsløs ungdom fra Oslo og Trondheim. I 1936 var veien ferdig planert til Nerskogen, og det ble gjort med hakke og spade. Her tok Statens ungdomshjelp over, og i 1940 var veien ferdig til Vognill i Oppdal.

Da det i 1936 ble vei til Nerskogen, så Selskapet Ny Jord muligheter for et større nybrottsfelt på Nerskogen. Og Ny Jord kjøpte da et større felt i Sørøyåsen på 18 000 mål. Selskapet parsellerte i 1936-37 så ut ca. 30 nye bruk. Og i 1937-38 og 39 ble 21 bruk besatt; da for det meste av folk som før ikke hadde egen heim – de fleste tok til med to tomme hender. Bureisingsfeltets første bestyrer var Helge Syrstad fra Verran. Syrstad la ned et stort og fortjenstfullt arbeide på feltet.

Kirke og kultur rediger

Nerskogsmuseet består av gamle seterhus og en jordgamme av sørsamisk modell. Museet ble offisielt åpnet i 1992 og det ligger i lia ved gammelskolen Fjellheim. Bygningene på museumsplassen er flyttet fra sine bruksområder i fjellbygda. Alle bygningene har tidligere tilhørt gårdsbruk nede i bygda, og ble tidligere benyttet til gards- og sæterdrift i Nerskogsområdet.

Nerskogen kapell med kirkegård.

Næringsliv rediger

På Nerskogen finner du Granasjøen, som er vannmagasin for Grana Kraftverk. Det ble oppdemt i forbindelse med utbyggingen av Orkla og Grana på 1980-tallet. Her er det fin fisk å få, og båt kan leies ved Granasjøen Kiosk, der de også tilbyr kaffe, nystekte vafler og andre kioskvarer, samt enkel camping og annen overnatting. Det er også gode vilkår for seilbrett på sjøen.

Gardsbutikken Buret – spekemat fra fjellet – Her får du kjøpt spekemat og kokmorr av storfé laget etter tradisjonsrike oppskrifter fra Rennebu. I gårdsbutikken finnes også et lite utvalg av håndverksprodukter fra flere ulike leverandører. På samme tunet er det også en smie, der en tradisjonell smed arbeider med allsidig produksjon.

Lund Handlaft har nettopp[når?] flyttet inn i ny laftehall, og med hyttesatsinga i Rennebu er optimismen stor når det gjelder fremtiden for laftenæringa i kommunen.

Nerskogen Skisenter har til sammen 7,5 km nedfartsløyper. Fint turterreng for langrennsski, samt 1,2 km kjelkenedfart og barneheis. Kafeteria og selskapslokaler. Åpent lørdag og søndag, og alle dager i vinterferien og påska.

Eksterne lenker rediger