Nepal – liste over konger av Shah-dynastiet

Shah-dynastiet var ifølge offisiell nepalsk historie konger i Gorkha fra 1559 og har hatt kongeverdighet i Nepal fra 1768 frem til i 2008 da Nepals grunnlovsforsamling vedtok å avskaffe monarkiet og erklære seg som en republikk. Nepals siste konge Gyanendra var den 12. kongen av Nepal i Shah-dynastiet og den 24. Shah-kongen i rekka som startet med dynastiets stamfar Kumardan Shah.

Shah-dynastiet i Gorkha

Ifølge Shah-dynastiets offisielle historie fikk dynastiets stamfar, Kulmardan, som var konge over Nuwakot og seinere erobra Kaski, Shah-tittelen fra den indiske keiseren i Delhi.

Hans sønn Kalu Shah var konge over Lamjung.

Da Kalu Shah døde blei hans yngre bror Yaso Brahma Shah konge i Lamjung. Hans etterkommere var konger i Lamjung inntil riket blei erobra av deres slektninger i det raskt voksende kongeriket Gorkha (seinere omdøpt til Nepal) i 1782.

Yaso Brahmas sønn Narahari Shah tok over Lamjung etter faren.

Hans yngre bror Drabya Shah erobra det lille riket Gorkha og blei den første Shah-kongen der.

Hans etterkommer Prithvi Narayan Shah var den 9. Shah-kongen i Gorkha da han blei innsatt i 1743.

Liste over Gorkhas Shah-konger

Dravya Shah (1559 – 1570, 11 år)
Purandar Shah (1570 – 1605, 35 år)
Chatra Shah (1605 – 1606, 7 måneder)
Ram Shah (1606 – 1633, 17 år)
Damber Shah (1633 – 1645, 12 år)
Krishna Shah (1645 – 1661, 16 år)
Rudra (1661 – 1673, 12 år)
Prithvipati Shah (1673 – 1716, 43 år)
Narabhupal Shah (1716 – 1742, 26 år)
Prithvi Narayan Shah (1743 – 32 år på tronen i Gorkha og Nepal)

Shah-dynastiet i Nepals historie

Prithvi Narayan Shah erobring av nabokongedømmene gjør at han regnes som den som i moderne forente den nepalske staten, grunnleggeren av kongedømmet Nepal, og landets første konge av Shah-dynastiet. I offisiell historie regnes han som konge av Nepal fra 1768.

(Historikere fra andre deler av Nepal og fra nasjonale minoriteter beskriver ham derimot som en brutal erobrer og undertrykker som kjempa for sitt eget dynasti, sitt eget rike Gorkha og sin egen religion hinduismen.)

I lange perioder var Shah-dynastiets konger uten politisk makt, mens den virkelige makthaveren var statsministeren. Første gang dette skjedde var under den mektige statsministeren Bhimsen Thapa, som satt ved makta fra 1804 til 1837. Jang Bahadur Rana, grunnleggeren av Rana-dynastiet, tok statsmakta gjennom statsministerposten fra 1846, og Shamsher Rana-greina av slekta gjorde statsministerposten arvelig fra 1885. Rana-herredømmet endte først da kong Tribhuvan Bir Bikram Shah tok makta fra statsminister Mohan Shamsher Rana i 1951.

Fra 1951 til demokratiopprøret i 1990 hersket Shah-dynastiet i prinsippet eneveldig. Etter 1990 gikk Nepal over til å være et konstitusjonelt monarki, med ei regjering bygd på flertallet i et folkevalgt parlament. Men kongen har fortsatt betydelig konstitusjonell og reell makt.

Det har særlig kong Gyanendra vist, etter at han overraskende kom til makta etter et blodbad i palasset 1. juli 2001, der både hans eldre bror, kong Birendra, og kronprinsen Dipendra blei skutt og døde. (Den offisielle forklaringa er at Dipendra skøyt kongen, sin familie og seg sjøl, men i Nepal tror mange at Gyanendra på en eller annen måte står bak.)

Gyanendra har flere ganger avlyst eller utsatt parlamentsvalg, slik at intet nytt parlament er blitt valgt i hans regjeringstid (det siste blei valgt i 1999). Han har også flere ganger satt seg sjøl inn som regjeringssjef – sist ved statskuppet 1. februar 2005 – og mange tror at han ønsker å gjeninnføre det absolutistiske monarkiet som det var før 1990.

Shah-dynastiet har i de siste 250 åra stått for hinduisering og sanskritisering. Ideologien om at Nepal er et hinduisk kongedømme (i dag tilmed verdens eneste hinduiske kongedømme), som også betyr undertrykkelse av andre religioner, er nært knytta til deres regeringsid. De omdøpte Gorkha-rikets språk, tidligere kjent som gorkha (en betegnelse som noen fortsatt bruker på språket i India i dag) til nepali, og dreiv andre språk som før hadde en offisiell posisjon eller en sterk lokal posisjon, tilbake til fordel for nepali.

Borgerkrigen som starta mellom de såkalte maoistene og regjeringa kan også fra en synsvinkel betraktes som en kamp om Shah-dynastiets politiske arv.

Maoistene krever en konstitusjonell forsamling som innfører republikk, en sekulær stat, opphevelse av kastevesenet og kulturelle, språklige og politiske rettigheter for de nasjonale minoritetene, alt sammen krav som har vært sentrale i år da det var store demokratiske bevegelser i Nepal som 1950-51, 1959-60, 1980 og 1989-90, men som aldri fullt ut blei innfridd fordi Shah-kongene og den politiske fløya som støtta dem kjempa mot.

I hvert fall fra maoistenes side vil den nåværende borgerkrigen mellom kong Gyaendras diktatoriske regjering og de maoistiske opprørerne derfor i propagandaen beskrives som et sluttoppgjør mellom Nepals fattige bønder og minoriteter, og det mektige Shah-dynastiet fra Katmandu-dalen.

Liste over Nepals Shah-konger

Årstall da deres regjeringstid starta og slutta, og hvor lenge de var konger:

Prithvi Narayan Shah (konge i Gorkha 1743, konge i Nepal 1768, til 1775, konge i 32 år, i Nepal i 7 år)
Pratap Singh Shah (1775 – 1777, 2 år)
Rana Bahadur Shah (1777 – 1799, 21 år)
Girvan Yudha Bikram Shah (1799 – 1816, 18 år)
Rajendra Bikram Shah (1816 – 1847, 31 år)
Surendra Bikram Shah (1847 – 1881, 34 år)
Prithivi Bir Bikram Shah (1881 – 1911, 30 år)
Tribhuvan Bir Bikram Shah (1911 – 1955, 43 år)
Mahendra Bir Bikram Shah (1956 – 1972, 16 år)
Birendra Bir Bikram Shah Dev (1972 – 2001, 30 år) (Konstitusjonell monark fra 1990 til 2001)
Dipendra Bir Bikram Shah Dev (1. juni til 4. juni 2001. Han var konge i 54 timer og 30 minutter, men lå i koma hele tida.)
Gyanendra Bir Bikram Shah Dev (4. juli 2001)

Gyanendra blei utnevnt til konge første gang da han var tre år, 6. november 1950 av statsminister Mohan Shamsher Rana i 1951 under Rana-dynastiets sluttkamp for makta mot restaurasjonen av Shah-dynastiets politiske makt. Mohan ønska å ha en Shah-konge på tronen da kong Tribhuvan Bir Bikram Shah flykta til India, og innsatte hans sønnesønn Gyanendra. Da Tribhuvan kom tilbake og fikk makta 8. januar 1951, opphørte Gyanendras første regjeringstid. Offisiell Shah-historie betrakter Tribhuvan som konge uavbrutt fra 1911 til han døde i 1955.

Se også

Autoritetsdata