Nationaltheatret
Nationaltheatret i Oslo er, ved siden av Den Nationale Scene og Det norske teatret, en av Norges tre hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatrets første sjef var Bjørn Bjørnson, sønn av Bjørnstjerne Bjørnson. Nåværende teatersjef er Kristian Seltun. Den administrative delen av Torshovteatret ligger under Nationaltheatret.
| Nationaltheatret | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Oslo | ||
| Område | Oslo kommune | ||
| Etablert | 1. september 1899 | ||
| Arkitekt | Henrik Bull | ||
| Direktør | Kristian Seltun | ||
Posisjonskart   Nationaltheatret Nationaltheatret (Oslo sentrum) | |||
 Nationaltheatret 59°54′52″N 10°44′04″Ø | |||
Beliggenhet og bygningen
rediger
Nationaltheatret ligger i Studenterlunden, avgrenset av Karl Johans gate i nord, Johanne Dybwads plass med Nationaltheatret T-banestasjon og Nationaltheatret jernbanestasjon i vest, Stortingsgata i syd og Universitetsgata i øst.
Før Nationaltheatret ble reist, var beliggenheten gjenstand for diskusjon gjennom flere tiår. På tomten der teateret står i dag, lå tidligere tollstuevakten på Klingenberg. (I Norge ble man tollvisitert ved bygrensene inntil 1826.)[1] Teaterforkjemperne hadde blinket seg ut den nåværende beliggenheten ved Studenterlunden, men det måtte oppgis etter hard motstand fra universitetet, som ligger i samme området. I 1880 skrev universitetskollegiet at et slott, et storting, et universitet og et teater ikke hører naturlig sammen, da teatrets «karakter i det hele og den virksomhed, som udgaar derfra, i selve sit Væsen saa forskjellig fra den, hvortil de trende andre er viede, at de til sammen ikke vil kunne udgjøre nogen harmonisk forbindelse». Men i de påfølgende år oppnådde norske forfattere som Ibsen og Bjørnson en internasjonal prestisje som satte universitetet helt i skyggen, og da søknad om et teater ved Studenterlunden atter blev fremmet i 1888, med støtte fra nettopp Ibsen og Bjørnson, gikk saken raskt igjennom. Universitetet protesterte forgjeves, men fikk medhold i at Nationaltheatrets inngang ikke skulle peke mot universitetet, og at teaterets tak ikke skulle være vesentlig høyere enn universitetets.[2]
Bygningen, med fasader hovedsakelig i gul maskintegl og granitt, ble tegnet av arkitekt Henrik Bull, som vant en arkitektkonkurranse om oppdraget i 1891. Teatret åpnet den 1. september 1899. I løpet av åpningshelgen ble det spilt tre åpningsforestillinger, en for hver av dramatikerne som står innskrevet i byggets fasade: Ludvig Holberg, Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen. Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983.
Allerede da Nationaltheatret ble åpnet i 1899, var det for lite. Gjennom årenes løp har det stadig blitt fremmet forslag om rehabilitering og utvidelse, uten at noen har blitt realisert. Nå er det endelig igangsatt et forprosjekt som skal lede fram til et byggeprogram, rom- og funksjonsprogram og brukerutstyrsprogram. Dette legger grunnlaget for en bevilgning og en forventet oppstart av byggeprosjektet i 2022.
Teateret ble reist nærmest utelukkende for private midler, men staten bidro med gratis tomt og tillatelse til å avholde lotteri for å skaffe seg midler. Kommunen ga støtte til teaterets orkester. I 1906 søkte Bjørn Bjørnson om statsstøtte. Det tok to år å få svar, og det var et avslag. På slutten av 1920-tallet var eneste sikre bidrag kr 10.000 årlig fra kong Haakon. Først i 1962 påtok stat og kommune seg det økonomiske hovedansvaret for Nationaltheatret.[3]
I 2012 vedtok regjeringen at utredningen for rehabilitering og modernisering av teatret skulle ha en ramme på femti år for virksomheten. Teatrets styre og ledelse deler denne ambisjonen. En fullstendig rehabilitering av det forfalne bygget er en konsekvens av mangel på større bevilgninger til vedlikehold, og er høyst nødvendig.[4]
Scener
redigerDen opprinnelige teatersalen fra 1899 (Hovedscenen) er innredet i nyrokokkostil. I tillegg er det i ettertid innredet tre andre scener i bygningen: Amfiscenen, Malersalen og Bakscenen. Etter at Torshovteateret åpnet i 1977 har dette også blitt regnet som en av Nationaltheatrets scener, selv om teateret i en annen del av byen.
Hovedscenen hadde opprinnelig 1268 sitteplasser, men etter diverse ombygginger – blant annet i forbindelse med at Amfiscenen ble etablert – er det nå redusert til 741.[5] Amfiscenen åpnet i 1963 i teaterets 4. etasje og har i overkant av 200 sitteplasser. Scenen har blitt bygget om i flere omganger, sist i 1999. Malersalen er teaterets nyeste og minste scene med plass til rundt 60 publikummere. Denne har egen inngang fra baksiden, og ligger som navnet antyder i rommet som tidligere ble brukt som maleverksted for scenekulisser. Malersalen ble tatt i bruk i 1983 etter at en del av teaterets verksteder flyttet ut av hovedbygningen. Fra 2021 ble Kanonhallen på Løren en av Nationaltheatrets scener i Oslo. [6]
Teatersjefer
rediger.jpg)
- 1899–1907 Bjørn Bjørnson
- 1908–1911 Vilhelm Krag
- 1911–1923 Halfdan Christensen
- 1923–1927 Bjørn Bjørnson
- 1928–1930 Einar Skavlan
- 1930–1933 Halfdan Christensen
- 1933–1934 Anton Rønneberg (konst.)
- 1934–1935 Johan Henrik Wiers-Jenssen
- 1935–1941 Axel Otto Normann
- 1941–1945 Gustav Berg-Jæger
- 1945–1946 Axel Otto Normann
- 1946–1960 Knut Hergel
- 1960–1961 Carl Fredrik Engelstad
- 1962–1967 Erik Kristen-Johanssen
- 1967–1978 Arild Brinchmann
- 1978–1986 Toralv Maurstad
- 1986–1988 Kjetil Bang-Hansen
- 1988–1990 Ellen Horn, Ole-Jørgen Nilsen og Sverre Rødahl
- 1990–1992 Stein Winge
- 1992–2000 Ellen Horn
- 2000–2008 Eirik Stubø
- 2009– 2020 Hanne Tømta
- 2021– Kristian Seltun
Skulpturer utenfor Nationaltheatret
rediger-
Henrik Ibsen av Stephan Sinding -
Bjørnstjerne Bjørnson av Stephan Sinding -
Statue av Johannes Brun på det som nå heter Johanne Dybwads plass, ca. 1940. Statuen ble senere flyttet til Bankplassen.
Kulturminne
redigerNationaltheatret er et kulturminne og har nummer 86156 i Riksantikvarens kulturminnebase.[7]
Referanser
rediger- ^ Knut Mykland: «Kampen om Norge 1784-1814», Norges historie bind 9 (s. 98), ISBN 82-574-0444-6
- ^ Kunnskapens betingelser (s. 189-90), Vidarforlaget, Oslo 2009, ISBN 978-82-7990-094-8
- ^ Lars Roar Langslet: Mennesker og milepæler (s. 60-61), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427
- ^ «Rehabilitering | Nationaltheatret». www.nationaltheatret.no (på norsk). Besøkt 3. mars 2021.
- ^ Hovedscenen Besøkt 3. april 2011.
- ^ «Kanonhallen på løren | Nationaltheatret». www.nationaltheatret.no (på norsk). Besøkt 3. mars 2021.
- ^ http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=86156
Litteratur
rediger- Anton Rønneberg. Nationaltheatret gjennom femti år. Gyldendal 1949
- Anton Rønneberg. Nationaltheatret 1949–1974. Gyldendal, 1974 ISBN 82-05-06253-6
Eksterne lenker
rediger- (en) Nationaltheatret – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Nationaltheatret». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Nationaltheatret på Sceneweb.
