Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation
Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation (Nasjonalsosialistisk bedriftscelleorganisasjon), forkortet NSBO, var en fagforening underlagt NSDAP i Tyskland i mellomkrigstiden. NSBO ble grunnlagt i 1928 etter et forslag av Johannes Engels om å samle flere grupper organiserte arbeidere som også var medlemmer i Berlin-NSDAP.[1]
| Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation | |||
|---|---|---|---|
| Stiftet | 1928 | ||
| Land | Tyskland | ||
Strukur rediger
Foreningen var i utgangspunktet organisert i en vertikal, hierarkisk struktur. Det laveste nivået besto av omtrent fem industriarbeidere i en bedrift. De utgjorde en bedriftscelle som var underordnet sin leder. Lederen for hver enkelt bedriftscelle svarte til sin overordnede leder i sin respektive gruppe av bedrifter, som igjen svarte til sin overordnede i sin industrigruppe eller bransje.[2] Selv om den hierarkiske strukturen var ment å danne klare kommandolinjer fra øverste hold og ned til hver enkelt bedriftscele, sto imidlertid celle-lederne forholdsvis fritt til å velge hvordan de skulle aksjonere og rekruttere.
Innflytelse rediger
Fagforeningen ble stiftet til tross for Adolf Hitlers ambivalente holdning til fagforeninger. Hitler hadde tidligere omtalt fagforeninger som hjelpeorganer for marxismen, men anerkjente også deres funksjon som ivaretakere av arbeideres rettigheter.[3]
NSBO ga ut tidsskriftet Signale! fra november 1928. Kun seks forskjellige utgivelser finnes i tyske arkiver i dag. Den siste gjenværende utgivelsen er unummerert og er fra mars 1931.[4]
15. januar 1931 ble NSBO erklært en riksdekkende avdeling i NSDAP. I den forbindelse satte daværende regionleder i Berlin-NSDAP, Joseph Goebbels, i gang en massiv markedsføringskampanje for å rekruttere medlemmer til organisasjonen. Med bruk av blant annet slagordet «Hinein in die Betriebe» («inn i bedriftene»), forkortet «Hib», økte medlemstallet i NSBO fra 200 000 ved starten av 1931, til om lag 300 000 medlemmer ved utgangen av året.[5]
I 1935 ble NSBO lagt under Tysk arbeidsfront (Deutsche Arbeitsfront), og opphørte dermed å eksistere som en egen organisasjon.
NSBOs formål rediger
Den uttalte hensikten med fagforeningen var å rekruttere arbeidere, og da særlig industriarbeidere, til NSDAP. Det har imidlertid blitt satt spørsmålstegn ved NSBOs egentlige formål. Gunther Mai mener formålet med organisasjonen egentlig ikke var å sikre medlemmenes sosialøkonomiske interesser, men at det snarere var en ren politisk og instrumentell organisasjon for å sanke velgere til NSDAP. NSBO kan forstås som et forsøk på å nå enda flere arbeidervelgere, særlig i områder der KPD og SPD sto sterkt. Meningene om NSBOs formål var delte også i selve organisasjonen.[3]
Kollektivtransport-streiken i 1932 rediger
Selv om NSBO etter 1931 fortsatt var en liten organisasjon sammenliknet med den demokratiske og den kristne fagforeningen, fikk foreningen større innflytelse på enkelte arbeidsplasser etter medlemstilsiget og anerkjennelsen økte. NSBO markerte seg blant annet ved å ta ut 1200 medlemmer som jobbet i Berliner Verkehrs-Aktiengesellschaft (BVG) i kollektivtransport-streiken i Berlin i 1932.[6]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ Benz, Wolfgang; Graml, Hermann; Hermann, Weiß (1997). Enzyklopädie des Nationalsozialismus. Stuttgart: Klett-Cotta. s. 600.
- ^ Der Reichsorganisationsleiter der NSDAP (1937). Organisationsbuch der NSDAP, 3. Auflage. München: Franz Eher Nachf. «185-205»
- ^ a b Gunther Mai (1. oktober 1983). «Die Nationalsozialistische Betriebszellen-Organisation. Zum Verhältnis von Arbeiterschaft und Nationalsozialismus» (PDF). Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte (31. årgang No. 4.).
- ^ Granås Kjøstvedt, Anders (2009). Hitler’s Metropolis? The National Socialist Movement in Berlin 1925-1933 (Ph.d.-avhandling). Oslo: Det Humanistiske Fakultet, Universitetet i Oslo.
- ^ Arnulf Scriba (2014). «Nationalsozialistische Betriebszellenorganisation». Besøkt 8. mars 2017.
- ^ Kratzenberg-Annies, Volker (1989). Arbeiter auf dem Weg zu Hitler?: Die Nationalsozialistische Betriebszellen-Organisation. Ihre Entstehung, ihre Programmatik, ihr Scheitern. 1927-1934. Frankfurt am Main: Peter Lang.