Natan Sharansky

sovjetisk politiker, skribent og matematiker

Natan Sharansky (hebraisk: נתן שרנסקי; russisk: Натан Щаранский, Natan Sjtsjaranskij), født 20. januar 1948, er en tidligere sovjetisk dissident som ble israelsk politiker (Likud).

Natan Sharansky
Natan Shernasky1.JPG
Født20. jan. 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (74 år)
DonetskRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, skribent, matematiker, menneskerettsaktivist, sjakkspillerRediger på Wikidata
Embete
  • Knesset-medlem (1996–1999)
  • Knesset-medlem (1999–2003)
  • Deputy Prime Minister of Israel (2001–2003)
  • Knesset-medlem (2006–2006)
  • Ministry of Economy and Industry (1996–1999)
  • innenriksminister (1999–2000) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Fakultet for ledelse og anvendt matematikk ved Moskvas institutt for fysikk og teknologiRediger på Wikidata
Ektefelle Avital SharanskyRediger på Wikidata
Far Boris ShcharanskyRediger på Wikidata
Mor Ida MilgromRediger på Wikidata
Parti Likud, Yisrael BaAliyahRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, IsraelRediger på Wikidata
Utmerkelser Presidentens frihetsmedalje, Ronald Reagans frihetsmedalje, Kongressens gullmedalje, Israel-prisen, Genesis PrizeRediger på Wikidata
Signatur
Natan Sharanskys signatur

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Sharansky ble født som Anatolij Borisovitj Sjtjaranskij (Анатолий Борисович Щаранский) av jødiske foreldre i Donetsk i Ukrainske SSR i Sovjetunionen. Som barn ble han en dyktig sjakkspiller. Han deltok på simultanoppvisninger i sjakk og på sjakkspill med bind for øyene, vanligvis mot voksne. Da han var femten år gammel vant han sjakkmesterskapet i hjembyen Donetsk.[5] Han studerte matematikk i Moskva.

I 1973 ble han nektet visum til Israel med henvisning til Sovjetunionens nasjonale sikkerhet, og han tok da jobb som engelskoversetter og ved siden av dette arbeidet han som menneskerettsaktivist. Han var en av grunnleggerne av Helsinki Watch.

I 1977 ble han arrestert og i 1978 ble han dømt for spionasje for USA og landsforræderi til treårs fengsel og ti års hardt straffarbeid i Sibir. I tider da han satt på isolat klarte han etter eget utsagt å bevare et sunt og våkent sinn ved å spille sjakkpartier i tankene mot seg selv.

Til IsraelRediger

Den 11. februar 1986 ble han sluppet fri gjennom en spionutveksling som kom i stand ved press fra Ronald ReaganMikhail Gorbatsjov. Sovjeterne løslot i denne operasjonen også tre lavnivås spioner for vVesten (den tsjekkiske Jaroslav Javorský og vesttyskerne Wolf-Georg Frohn og Dietrich Nistroy), i bytte mot de tsjekkoske spioner Karl Koecher og Hana Koecher som ble fakket i USA,sovjeteren Jevgenij Zemlyakov, polakken Marian Zacharski, og østtyskeren Detlef Scharfenorth (de tre sistnevnte satt fengslet i Vest-Rtskland). De ble løslatt i to stadier, Sharansky frigitt først og så ivaretatt av den amerikanske ambassadør til Vest-Tyskland, Richard R. Burt.[6] Utvekslingene skjedde på Glienicker Brücke mellom Vest-Berlin og Øst-Tyskland.[7][8]

Sharansky emigrerte snart etter til Israel og gikk over til et mer jødisk fornavn, Natan.

I Israel har Natan Sharansky hatt stor innflytelse som politisk talsmann og hjelper for jøder som har flyttet fra de tidligere sovjetiske statene, han har ført en politikk som ofte vurderes som høyresidig. I 1988 ble han leder i Zionist Forum, og i 1995 grunnla han det politiske partiet Yisrael BaAliya. Han ble innvalgt i den israelske regjeringen i 1996 og har hatt flere ansvarsområder som minister. Fra 2003 var Sharansky minister uten portefølje i Israels regjering med ansvar for spørsmål som gjaldt sosiale reformer og diasporaen, men gikk av den 2. mai 2005 i protest mot at Likud, den israelske borgerlige samlingsregjeringen, planla å evakuere israelsk bosettere på Gazastripen.

I vest er Sharansky kanskje mest kjent gjennom sine bøker. Boken The Case for Democracy: The Power of Freedom to Overcome Tyranny and Terror (2004), som han skrev sammen med Ron Dermer, hadde stor innflytelse på USAs president George W. Bush og andre amerikanske politikere. I boken mener Sharansky og Dermer at det fremste målet for USAs (så vel som for den øvrige «frie verdens») utenrikspolitikk bør være å spre demokrati.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anatoly Shcharansky, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anatoly-Shcharansky, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017838, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6pk1bjk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Knesset, «חה"כ נתן שרנסקי»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Schmemann, Serge (16. oktober 1996). «Kasparov beaten in Israel, by Russians». New York Times. 
  6. ^ Markham, James M (12. februar 1986). «Shcharansky Wins Freedom in Berlin in Prisoner Trade». The New York Times. 
  7. ^ Broder, Jonathan (12. februar 1986). «Hero is home: Israel cheers Sharansky». Chicago Tribune. 
  8. ^ Moseley, Ray (11. februar 1986). «Shcharansky swap confirmed». Chicago Tribune.