Nasreddin Hodja

Nasreddin Hodja eller hodjaen Nasreddin, etter tyrkisk Nasreddin Hoca, også omtalt som bare Nasreddin, Mulla Nasreddin, og skrevet Nasr-ed-Din,[1] Nasarudin og annet, skal ha vært en seldsjukkisk vismann i Aksehir-distriktet i provinsen Konya i Tyrkia på 1200-tallet. Det er usikkert om Nasreddin Hodja har vært en historisk person og når han i så fall levde.

Nasreddin Hodja er en folkekjær vismann i tyrkisk og persisk sagntradisjon. Han er både kjent som komisk og klok rollefigur i en rekke småhistorier og vitser. Nasreddin blir typisk framstilt som en hodja eller mulla med hvitt skjegg, kjempestor turban og ridende på et esel.

Han er kjent som opphavet til og hovedperson i flere komiske, satiriske og moralske anekdoter, korte vandrehistorier og vitser. De folkelige småfortellingene er utbredt i det tyrkiske, muslimske kulturområdet fra Balkan, over hele Tyrkia, til Midtøsten og Sentral-Asia.[2][3][4] Historiene, som opprinnelig ble gjenfortalt muntlig, har kommet i mange varianter og et stort antall. De har også blitt utgitt i bøker på mange språk.

Nasreddin betyr 'troens hjelper', og hodja er en ærestittel som brukes om en muslimsk lærer eller forkynner, men også som høflig tiltaleform overfor noen man har stor respekt for.

Historier om Nasreddin HodjaRediger

 
Fargerik skulptur av Nasreddin Hodja i en fornøyelsespark i Ankara. Ifølge en kjent vits om Nasreddin skal han ha satt seg bakfram på eselet sitt. Da folk påpekte stillingen, skal den vise narren ha svart at det er eselet som står feil vei.[5] En annen forklaring er at Nasreddin satte seg bakfram for å holde oppsyn med de motvillige elevene da de dro sammen til koranlesning i moskeen; han kunne også hatt kontroll om han red bak dem, sittende på vanlig måte, men det ville ha vært upassende for en respektabel lærd å komme bakerst.

Nasreddin Hodja er hovedperson i et utall fortellinger. Den dag i dag fortelles vitser og historier om ham over hele Sentral-Asia og Nord-Afrika. I Europa lever historiene fremdeles blant serbere, kroater og ungarere.

I historiene møter vi Nasreddin som skolemester og imam, men også som fattig bonde. Han fremstår som listig rådgiver og snartenkt narr for den mektige mongolfyrsten Timur Lenk. Men likevel kan han av og til nesten minne om en molbo, en av de godmodige landsbyboerne i dansk fortellertradisjon. Man kan altså trygt kalle Nasreddin en sammensatt skikkelse.

For Nasreddin ville det kanskje være typisk å kommentere statuen av ham sittende på eselryggen, som står på torvet i Bukhara slik; «Men er det nå så sikkert at det er eselet som vender blikket i riktig retning?»

Navnet hans kan forandre seg litt alt etter hvem som forteller, og historiene blander seg med vitser, lokale merkverdigheter og alle slags vandrehistorier. Nytt stoff legges til og skallet vokser, men kjernen og poenget ved historien er den samme – ofte visdom formidlet på en humoristisk måte. Og selv om navnet forandrer seg litt, lar det seg gjenkjenne for et oppmerksomt blikk enten han kalles Nasr-ed-Din, Nasr-id-Deen, Nasrettin eller Nasrudin. Kanskje kan man kalle Nasreddin et verktøy for å få formidlet et poeng?

- Hodja, hvordan kan vi oppnå visdom? - Lytt oppmerksomt til alt det som kloke og lærde menn forteller deg. Og når du snakker til andre, så hør nøye etter hva du selv sier!

UNESCORediger

UNESCO erklærte at 1996 skulle være Nasreddin Hodjas år [6][7]. Hvert år feires den internasjonale Nasreddin Hodja-festivalen i hjembyen hans i Aksehir mellom 5.-10.juli [8].

Nasreddin Hodja i nordisk litteraturRediger

  • Tor Åge Bringsværd har skrevet barneboken Guds klovn, eller De bisarre og merkverdige beretninger om Nasreddin Hodja - tyrkisk narr og vismann (2000), hvor leseren får møte Nasreddin gjennom en serie små fortellinger.[9]
  • Den danske forfatteren Henrik Norbrandt har skrevet Historier om Hodja (1973)
  • Skælmen fra Bukhara- en tegneseriebok på dansk om Nasreddin Hodja, tegnet av Helge Kühn-Nielsen, mens teksten er skrevet av russiske forfatteren Leonid Solovjev. Verket er også blitt oversatt til svensk med navnet Skälmen från Bokhara.
  • Den oefterhärmlige Mulla Nasruddin (2001), skrvet av Idries Shāh og Aschenbrenner Lennart
  • Nasreddin Hodscha: turkiska sagor och skämthistorier (1928) av Fredrik Böök
  • Nasreddin Khodjas upptåg och skämt: turkiska sägner från Timurlenks dagar, svensk bok fra 1902

ReferanserRediger