Nøytrofile granulocytter
Nøytrofile granulocytter (ofte omtalt som bare nøytrofiler) utgjør 60 % av alle leukocytter (hvite blodceller)[1] og er en viktig komponent i det uspesifikke immunforsvaret.[2]
Den har som viktigste oppgaven (akkurat som monocytter og Eosinofile granulocytter) som fagocytter å eliminere patogener som bakterier og visse sopper. Nøytrofilen har en rekke system for dette formålet og er dermed en celletype som også er potensielt farlig uten en streng regulering. De eter opp, fagocytterer, det som kommer i veien, eksempelvis rester fra egne døde celler. De dreper med aggressive væsker som finnes i vesikkelen. De holder først og fremst til ute i vevet og histamin lokker dem til seg i store mengder. Foruten den biokjemiske reguleringen har nøytrofilet en kort levetid (timer), noe som kan betraktes som et beskyttende tiltak for å begrense deres skadevirkninger. Den gulhvite væsken som oppstår ved sårlegingen består for en stor del av døde nøytrofiler.
Nøytrofiler dannes i beinmargen fra samme celle-linje som makrofager. Nøytrofiler bruker til og med samme mekanismer som makrofager for å eliminere bakterier.
Referanser rediger
- ^ nøytrofile granulocytter; Store medisinske leksikon
- ^ Lea, Tor (2000). Basal og klinisk immunologi. Fagbokforlaget. s. 20-23. ISBN 8276746292.
Litteratur rediger
- Anne Spurkland Immun - Kroppens evige kamp for å overleve Spartacus 2017 ISBN 9788243008304
Eksterne lenker rediger
- (en) Neutrophils – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
