Myrtle Wright Radley
Myrtle Aldren Wright Radley (født 1903 i Cambridge, død 1991) var en britisk fredsaktivist og motstandskvinne under andre verdenskrig i Norge.
| Myrtle Wright Radley | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1903[1] | ||
| Død | 1991[1] | ||
Liv og virke rediger
Wright vokste opp i Cambridge i Storbritannia, der hun også studerte naturfag.[2] Hun var pasifist, sluttet seg til kvekerne og arbeidet før andre verdenskrig for kvekernes hjelpeorganisasjon.[2] Wright var en tid i India og møtte Mahatma Gandhi, som hun senere også utga en bok om på norsk.[3]
I 1939 startet Wright arbeid for kvekerne i Skandinavia, først i Sverige, fra 1940 også i Norge.[2] Etter Tysklands okkupasjon av Norge fikk hun forbud mot å forlate landet. Gjennom ekteparet Diderich H. Lund og Sigrid Helliesen Lund kom hun med i motstandsarbeid og måtte i 1944 flykte til Sverige.[2] Derfra kom hun senhøsten samme år tilbake til hjemlandet Storbritannia. Wright vendte i 1946 tilbake til Norge for å delta i arbeidet Fredsvennenes hjelpetjeneste gjorde i Finnmark.[4] I 1974 utga hun boken Norwegian Diary 1940–1945, der hun deler sine opplevelser i Norge under andre verdenskrig. Dagboken forteller også om nazistenes forfølgelse av jøder i Norge og arbeid for å hjelpe jødene.[5]
Wright gjorde en viktig innsats for kvekerne i Norge. I 1947, samme år som Vennenes Samfunns Råd og American Friends Service Committee fikk Nobels fredspris, holdt hun en foredragsserie[6] om kvekerne i Nobelinstituttet og også foredrag i radioen.[7]
Senere arbeidet Wright, sammen med sin mann Philip Radley, en tid i Sør-Afrika og var der engasjert i kvekernes kamp mot apartheid.[2] Dette arbeidet fortsatte etter at ekteparet vendte tilbake til Storbritannia.
Wright ble i 1946 tildelt Haakon VIIs Frihetskors «for fremrakende [sic] fortjenester av Norges sak under krigen».[8]
Norges Hjemmefrontmuseum oppbevarer hennes etterlatte papirer.[9]
Bibliografi rediger
- Norwegian diary 1940–1945, London: Friends Peace and International Relations Committee, 1974
- Gandhi, Stavanger: Stabenfeldt, 1951
- Nothing Can Hinder a Star from Shining. Some tales about Norway under occupation, London: Friends' Home Service Committee, 1946
Referanser rediger
- ^ a b arkiveringsdato 7. februar 2017, arkiv-URL web.archive.org, radleycharitabletrust.wordpress.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Bernt H. Lund: «Nekrologer. Myrtle Wright Radley», Aftenposten, 14. januar 1992, s. 10.
- ^ Diderich H. Lund: «Et liv i kamp for menneskets verd», Verdens Gang, 16. mars 1951, s. 6.
- ^ Inez Boon Ulfsby: Et håndslag til Finnmark. Fredsvennenes hjelpetjeneste under gjenreisningen 1946–47, Oslo: Tiden, 1982, s. 22, 34 og 77.
- ^ Oskar Mendelsohn: Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Bind 2: 1940-1980, Oslo: Universitetsforlaget, 1987, note 156 s. 607.
- ^ Hans Eirik Aarek: The Norwegian Religious Society of Friends, Quakers, as a cultural agent in Stavanger 1920-1955. A case study[død lenke], Paper for the ICCPR 2008 Conference in Istanbul 20–24 August 2008, besøkt 15. oktober 2009.
- ^ Verdens Gang 31. desember 1947, s. 14.
- ^ «Offisielt fra statsråd», Verdens Gang, 23. november 1946, s. 7.
- ^ Alfabetisk oversikt over private arkiver ved NHM Arkivert 11. mai 2009 hos Wayback Machine., Forsvaret.no, besøkt 15. oktober 2009.
Eksterne lenker rediger
- «Norways's Resistance», artikkel av Myrtle Wright i The Spectator, 23. november 1944
- «Myrtle Aldren Wright» Arkivert 7. februar 2017 hos Wayback Machine., Stephen Perse Foundation
- «The Radleys», Radley Charitable Trust
- The Ordinariness of Goodness: Myrtle Wright and the Norwegian Non-Violent Resistance to the German Occupation, 1940-1945, masteroppgave av Rodney Allan Radford, University of Tasmania, 2015