My Lai-massakren
Mỹ Lai-massakren var en massakre av sivile sørvietnamesere under Vietnamkrigen. I et angrep på landsbyen My Lai i Sør-Vietnam 16. mars 1968 drepte amerikanske styrker mellom 347 og 504 sivile, hovedsakelig eldre, kvinner og barn. Mange ble i tillegg torturert og voldtatt.
Av en rekke soldater som ble stilt for retten etter hendelsen, ble kun lederen for angrepet, William Calley dømt og straffet.
Da massakren ble offentlig kjent november 1969, skapte dette store avisoverskrifter over hele verden, også i Norge.[1] Hendelsen bidro sterkt til motstand mot krigen i Vietnam.
Beskrivelse rediger
Massakren ble begått av amerikanske soldater tilhørende Kompani C i 1. bataljon, 20. infanteriregiment, 11. brigade, 23. infanteridivisjon, under ledelse av troppssjef sekondløytnant William Calley, den 16. mars 1968.
Ifølge USAs armé ble 347 mennesker drept, men det er i dette tallet bare medregnet det som skjedde i bygda My Lai, og ikke det som skjedde i nabobygda My Khe. Ifølge Vietnams folkehær ble 504 drept – i både My Khe og My Lai. Ofre fra My Khe er ofte inkludert som tilhørende My Lai-massakren.
Massakren ble stoppet av et amerikansk helikopter som landet mellom de amerikanske soldatene og de gjenværende vietnamesiske sivilistene. Helikopterpiloten Hugh Thompson jr. gav de amerikanske soldatene et ultimatum om å stoppe massakren eller bli beskutt fra helikopteret, der skytterne Spc. Lawrence Colburn og Spc. Glenn Andreotta satt klar bak hver sine mitraljøser. Helikopterbesetningen reddet på denne måten minst elleve liv.
Tredve år senere ble de tre gitt medaljen Soldier's Medal, hærens høyeste utmerkelse for «mot ikke tilknyttet direkte strid med fienden».
USA forsøkte først å dekke over saken, men da verdenspressen fikk kjennskap til massakren, eksploderte skandalen. My Lai ble for mange et symbol på amerikanske overgrep i Vietnam. En amerikansk offiser sa senere at hver større enhet i Vietnam hadde sitt My Lai.
Den ansvarlige for massakren, løytnant William Calley, ble dømt til livsvarig fengsel for mord, men presidenten beordret ham løslatt to dager etter, i påvente av ankebehandlingen. Calley satt 3½ år i husarrest i militærbasen Fort Benning i Georgia, og ble deretter løslatt. Calley skyldte på sine overordnede, blant annet kaptein Ernest Medina, noe Medina benektet. De øvrige involverte soldatene var forlengst dimittert innen denne saken nådde offentlighetens lys, men av totalt 26 menn som ble siktet, var det bare Calley som ble dømt. Saken blir i dag referert til som Medina-standarden, noe som avklarer overordnedes ansvar for underordnedes handlinger, når de ikke kjenner til dem.
Dokumentar rediger
Massakren ble skildret i en den prisbelønnede britiske dokumentarfilmen Four Hours in My Lai fra 1989. Dokumentaren ble tildelt både en International Emmy Award og en BAFTA i sin klasse.[2]
Referanser rediger
- ^ «Thieu vil granske massemord-saken». Aftenposten 19. november 1969 (krever abonnement). Besøkt 21. januar 2024.
- ^ Sim, Kevin (23. mai 1989). «Four Hours in My Lai». First Tuesday. Besøkt 15. mai 2022.
Eksterne lenker rediger
- (en) My Lai massacre – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Special Report: Tiger Force (the scalping party) atrocities in My Lai
- Unit History of the 161st Assault Helicopter Company (som grep inn)
- Webside om My Lai med personbiografier (på engelsk)
- Norsk side om My Lai massakren
- My Lai-massakren: Fire timer som sjokkerte en hel verden (TV 2, 2022)
