Moritz Brosig
Moritz Brosig (født 15. oktober 1815 i Fuchswinkel ved Patschkau i Oberschlesien, død 24. januar 1887 i Breslau) var en tysk komponist og organist, en ledende skikkelse innen den såkalte Breslauer Schule.
Moritz Brosig | |||
---|---|---|---|
Født | 15. okt. 1815[1][2][3][4] Lisie Kąty, Opole Voivodeship | ||
Død | 24. jan. 1887[1][2][3][4] (71 år) Wrocław[5] | ||
Beskjeftigelse | Komponist | ||
Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerBrosig var yngste sønn av en riddergodsbesitter i Fuchswinkel ved Neisse.[trenger referanse] Da han var tre år gammel. døde faren, og da flyttet familien til Breslau. Her vokste han opp.
Han gikk på det katolske Matthias-Gymnasium til prima. Deretter var han tre måndeder ved det katolskle lærerseminar, men hans svake helsemessige konstitusjon gjorde at han måtte slutte.[trenger referanse] Deretter bestemte han seg for å bli kirkemusiker. Han ble elev under domorganisten og den kongelige musikkdirektør ved instituttet for kirkemusikk ved Universitetet i Breslau Franz Wolf.
Musiker: organist, komponist
redigerBrosig ble i 1838 ved St. Adalbert.[klargjør] Flere ganger trådte han inn for sin lærer ved domorgelet.
Denne døde døde i 1843, og da ble Brosik hans etterfølger som domkirkeorganist. Brosig ble berømt for sitt orgelspill og sin improvisasjonskunst, selv om han aldri holdt noen konserter utenfor domkirken i Breslau.[trenger referanse] I 1853 søkte han om å overta stillingen som domkapellmester etter den avdøde Bernhard Hahn, og i konkurranse mot Peter Cornelius og B. Hahn d. J. fikk han stillingen.
Han var også privatdosent i musikk ved universitetet der og andre direktør ved instituttet for katolsk kirkemusikk i samme by. Blant hans studenter var Adolf Cebrian, Salomon Jadassohn, Anna Benfey og Hermann Scholtz.
Han var æresmedlem av Ceciliaakademiet i Roma.
Verker
rediger- Ueber die alten Kirchen-Compositionen des 16. und 17. Jahrhunderts und ihre Wiedereinführung beim Katholischen Gottesdienste. Leipzig: F. E. C. Leuckart, 1880.
- Handbuch der Harmonielehre und Modulation. 6. Aufl., neu bearb. und mit Beitr. vers. von Carl Thiel. Leipzig: Leuckart, 1912.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 82923[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Brosig,_Moritz, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14830985d, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Lothar Hoffmann-Erbrecht (1986). Musikgeschichte Schlesiens. Dülmen: Laumann.
- Lothar Hoffmann-Erbrecht (Hrsg.) (2001). Schlesischens Musiklexikon. Augsburg: Weißner., S. 95f
- Alois Schirdewahn: Domkapellmeister Professor Dr. Moritz Brosig. (Züge aus seinem und seiner Eltern Leben) (= Zur schlesischen Kirchengeschichte. Bd. 18, ZDB 1171613-7). Verlag der Neisser Zeitung, Neisse 1936.
- Rudolf Walter (d. i.: Rudolf Walter Kischke): Moritz Brosig. (1815-1887). Domkapellmeister in Breslau (= Schriften der Stiftung Haus Oberschlesien. Bd. 3). Laumann, Dülmen 1988, ISBN 3-87466-112-1 (mit Werkverzeichnis).
Kilder
rediger- (sv) Brosig, Moritz i Nordisk familjebok (2. utgave, 1905)
Eksterne lenker
rediger- (en) Moritz Brosig – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Moritz Brosig på Discogs
- (en) Moritz Brosig på MusicBrainz