Mops

selskapshund av molossertype

Mops (FCI #253[1]) er en liten hunderase med rynkete og kort snuteparti. Den nøyaktige opprinnelsen er ukjent, men typen er med stor sikkerhet av orientalsk opprinnelse. Mops tilhører gruppen av selskapshunder (FCI gr. 9, seksjon 11, små hunderaser av molossertype). Rasestandarden vedlikeholdes av The Kennel Club i Storbritannia.[2]

Mops
Hundetypeselskapshund,
miniatyrhund
OpprinnelseStorbritannias flagg Storbritannia (Storbritannia)
Egenskaperfamiliehund,
utstillingshund
Livsløp12–15
Størrelseminiatyr (max 6,3–8,1 kg)
Passer foralle
Anerkjennelser
FCIgr. 9, seksj. 11[1]
(FCI #253)
AKCToy group
CKCToys
KCToy[2]
UKCCompanion breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Biologi rediger

Opprinnelse rediger

En svart mops-lignende hund skal ha eksistert på 900 og 1000-tallet i Japan, men den kan neppe tas til inntekt for mops som hunderase. Typen skal ha blitt ført til Europa og Nederland fra Kina med sjøfarende i Det nederlandske ostindiske kompani1500-tallet, der typen skal ha blitt et symbol for nederlandske rojalister,[3] men disse påstandene savner håndfast dokumentasjon. Hunden kom imidlertid til England da Vilhelm av Oranien ble konge der (Vilhelm III).[1] Fram til 1877 skal mops kun ha eksistert i blek rødbrun farge, men dette året skal et sort par ha blitt importert dit fra Orienten.[1]

Noen tror også at mops kan et felles opphav med rasehunder som japanese chin, pekingeser og tibetansk spaniel, men dette spørsmålet lar seg vanskelig bevise. Det betyr i så fall at den nå utdødde kinesiske landrasen happahund kan ha vært sentral for dannelsen av rasen.[4]

En nylig publisert studie av Parker et al. (2017) viser at verdens mer enn 400 hunderaser kan deles inn i 23 klader (grupper av mer og mindre nært beslektede hunder).[5] Mops tilhører i så måte en klade som består av hunder som griffon bruxellois, papillon, schipperke, pomeranian, volpino italiano, amerikansk eskimohund, dvergschnauzer og schnauzer.[5] Denne kladen ser ut til å være nærmest beslektet med spisshunder av nordisk type (som keeshond, islandsk fårehund, västgøtaspets og norsk elghund grå med flere) på den ene siden og pumi og puli på den andre siden, uten at dette behøver å ha hatt noen betydning for verken opphavet eller den endelig utformingen av mops. Studien viser imidlertid at det har vært genflyt mellom mops og nova scotia duck tolling retriever (toller), og mellom mops og tibetansk terrier, shih tzu, lhasa apso og pekingeser, samt mellom mops og flere av hundene i den kladen den tilhører.[5] Et østlig opphav er derfor trolig, selv om rasen kanskje først ble formet etter at den nådde Europa.

Rasen rediger

Rasen blir ofte oppsummert som multum in parvo (mye i lite),[3] noe som beskriver mopsens bemerkelsesverdige personlighet til tross for den lille størrelsen. En stor hund i en liten kropp. Mens mopsen i utskrifter fra det attende århundre sies å ha en tendens til å være lang og tynn, er den moderne rasens preferanser betegnet som en firkantet, kompakt form, med et dypt bryst og velutviklede muskler. Mops har to forskjellige former på ørene, «rose» og «button». «Rose»-ørene er mindre enn standardstilen «button», og er foldet med forkanten mot siden av hodet. Avl-preferansen går mot «button»stil-mops. Beina er veldig kraftige, rette, med moderat lengde, og er plassert godt under kroppen. Skuldrene er moderat avslappet. Føttene er mindre enn foten til en hare, og ikke så runde som kattens, med godt splittede tær, og neglene svarte. Mopsen er en liten tanke underbitt. Den har også veldig kort snuteparti, og man kan ofte høre mopsen snorke.

Ekteriør rediger

De har fin glanset pels, og kan være fawn, aprikos, sølv eller svart i fargen. Det finnes også en mer sjeldnere hvit mops som får sin pels via avl eller albinisme. Den sølvfargede mopsen er svært lys, blandet med en del svarte hår. En sølvmops har vanligvis et veldig mørkt hode, uten noen klar avgrensning i masken, og mørke forben. Tegningene er klart definert. Har også et spor av en svart linje som strekker seg fra nakken til halen. Halen er vanligvis krøllet stramt over hoften.

Fawn, som har både over- og underpels, er mest beryktet for sin røyting. Mopsen trenger moderat med pelsstell, og med regelmessig børsting kan røytingen holdes nede til moderate mengder. Røytingen varierer fra pels til pels, men mopser røyter en del året rundt. Mopsens pels er kort.

 
Svart mopsevalp.

Anatomi rediger

Hanner når en høyde på 30 til 36 cm. Hunner blir 25 til 30 cm høye. Vekten skal ligge på 6,3–8,1 kg ifølge rasestandarden,[1] men rasen har en tendens til overvektig dersom den ikke får riktig ernæring og tilstrekkelig trening.

Atferd rediger

Mops er typiske selskapshunder. De har en sterk vilje, men er sjelden aggressive. De passer godt sammen med store hunderaser som f.eks engelsk mastiff. Mopsen er godt egnet for barnefamilier. Flertallet av mopser er veldig glade i barn, og er robuste nok til å leke med. De kan være stille og medgjørlige, men også fulle av liv, og kan erte på seg det meste, avhengig av eierens humør. De er alltid på vakt og passer på huset.

Helse rediger

Øyelokkproblemer er ikke uvanlig. Mange får problemer med øynene. Hjertefeil og hjertesykdom er en hyppig plage hos denne rasehund. Heteslag forekommer hyppigere enn hos andre hunderaser, som følge av problemer med åndedrettssystemet. Det har også blitt registrert en rekke andre helseproblemer hos rasen.

Rasen omtales av Nordisk Kennelunion med fire punkter i Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs (BSI),[6] et dokument som beskriver risikoområder hos enkelte hunderaser, og er ment som et supplement til rasestandarden. Hos mops er pustevansker, hudfolder i ansiktet og utstående øyne (som faktisk kan falle ut) et problem, og trimming av pelsen med saks bør ikke skje.

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e FCI (2011) Pug - FCI-Standard N° 253. Fédération Cynologique Internationale, 16.02.2011/EN. Besøkt 2017-07-30
  2. ^ a b PUG (standard). The Kennel Club, July 2017. Besøkt 2022-07-14
  3. ^ a b Toy: Pug – From China via the Netherlands, a lot of dog in a small frame. The Kennel Club. Besøkt 2022-07-14
  4. ^ Tony Rosato (1998) The Pekingese and The Happa Dog - A remote British museum reveals enlightening clues to Pekingese origins Arkivert 24. august 2016 hos Wayback Machine.. The Pekingese Club of America. Besøkt 2017-07-29
  5. ^ a b c Parker, H. G., Dreger, D. L., Rimbault, M., Davis, B. W., Mullen, A. B., Carpintero-Ramirez, G., & Ostrander, E. A. (2017) Genomic Analyses Reveal the Influence of Geographic Origin, Migration, and Hybridization on Modern Dog Breed Development. Cell Reports 19(4):697–708, 25 April 2017. DOI: 10.1016/j.celrep.2017.03.079.
  6. ^ Nordic Kennel Clubs (2014) Breed Specific Instructions regarding exaggerations in pedigree dogs (BSI) Arkivert 2016-02-13, hos Wayback Machine.. Nordic Kennel Clubs 2014 Applicable from 2014. Besøkt 2017-07-29

Eksterne lenker rediger