Monroedoktrinen er en av USAs politiske doktriner. Den ble formulert av president James Monroe, som 2. desember 1823 proklamerte for Kongressen at europeiske makter ikke lenger skulle tillates å kolonisere eller intervenere og blande seg inn i de nye selvstendige amerikanske nasjoners (både i Nord- og Sør-Amerika) affærer. USA skulle søke å holde seg nøytral i kriger mellom europeiske stater og deres kolonier. Men i tilfelle kriger av slik type senere skulle utvikle seg på de amerikanske kontinent(ene), ville De forente stater anse slike handlinger som fiendtlige.

President James Monroe, hvis navn er knyttet til Monroedoktrinen

President James Monroe slo fast doktrinen som offisiell amerikansk politikk i sin syvende årlige State of the Union Address («Tale om unionens tilstand») til Kongressen, et skjellsettende øyeblikk i amerikansk historie i forhold til omverdenen og amerikansk utenrikspolitikk. Doktrinen ble innført for å beskytte flere land i Sør- og Mellom-Amerika som på denne tiden nettopp var blitt eller var i ferd med å skaffe seg sin selvstendighet, og dermed var i en sårbar fase.

Eksterne lenker rediger